Buddhistforbundets organisasjon

Buddhistforbundet er et samarbeidsorgan for buddhistiske organisasjoner samtidig som det er et trossamfunn etter Trossamfunnsloven av 1969. Buddhistforbundet har et styre og en forstander med ansvar for hele trossamfunnet. Det har et medlemsregister og mottar all støtte fra stat og kommuner som det fører regnskap for. Denne støtten blir så formidlet videre til trossamfunnets tilsluttede organisasjoner i forhold til hvor mange av Buddhistforbundets medlemmer som har oppgitt tilhørighet til den enkelte tilsluttede organisasjon. Dette innebærer så at Buddhistforbundet må føre kontroll med de tilsluttede organisasjonene for å forsikre seg om at støtten blir forvaltet og brukt i samsvar med loven. Buddhistforbundets forstander (som siden 2018 også er trossamfunnets generalsekretær) er juridisk ansvarlig for at dette er tilfellet.

De tilsluttede organisasjoner er for øvrig helt selvstendige enheter som følger sin egen form for buddhisme og som selv bestemmer sin egen organisering og oppnevning av egne tillitsvalgte. De femten tilsluttede organisasjonene representerer svært forskjellige buddhistiske tradisjoner og ulike organisasjonskulturer.

Styret, som er Buddhistforbundets øverste myndighet, er oppnevnt av de tilsluttede organisasjoner (se for øvrig punktet om styret). På denne måten er det de tilsluttede organisasjonene som kontrollerer det trossamfunnet som skal kontrollere dem og som de er en del av gjennom det felles medlemsregisteret. Styremedlemmene er på denne måten både representanter for sin tilsluttede organisasjon og ansvarlige for Buddhistforbundet selv gjennom sitt verv som styremedlem. Dette høres komplisert ut, men denne modellen har stort sett fungert godt i de førti årene Buddhistforbundet har eksistert. På mange måter har den bidratt til å skape et godt arbeidsfelleskap mellom tillitsvalgte i de tilsluttede organisasjonene og på denne måten bidratt til å virkeliggjøre Buddhistforbundets visjon om å være «et fellesskap av fellesskap».