Buddhistforbundets organisasjon

Grunnvollen for Buddhistforbundet er å samle buddhistiske organisasjoner i Norge i en landsomfattende fellesorganisasjon og representere medlemmene ovenfor Staten slik at vi kan søke om midler til buddhistisk praksis. Dette er et flott uttrykk for demokratisk livssyns toleranse og anerkjennelse av åndelige verdier i samfunnet.

På denne grunnvollen legger Buddhistforbundet til rette for fellesskap og godt samarbeid mellom buddhister fra veldig forskjellige tradisjoner. Vi har mange Theravada grupperinger som bokstavelig talt viderefører arven fra Buddha i måten munkene lever på og lekfolk støtter opp om de forskjellige klostre. De eksemplifiserer hvordan et stille kontemplativt liv kan være dypt meningsfylt og vakkert, med et minimalt fotavtrykk på kloden. Siddharta Gautama, som senere ble Buddha, ble selv inspirert av å se en hellig person vandre rundt i gatene. Slik kan vi bli inspirert av å se disse munkene vandre rundt, og det fellesskap som gjør det mulig.

Vi har også mange grupperinger som kan bli kalt Mahayana-tradisjoner. Det er gamle ærverdige tradisjoner som har uttrykt Buddhas lære, også kalt dharma, på veldig forskjellige måter gjennom årtusener. I det vakre Lotustempelet på Jessheim kan vi se opp til manifestering av medfølelse i den 4,9 meter høye statuen av Quan Âm, også kjent som Quan Yin og Avalokiteshvara; sitte i ærværdig stillhet med en av Zen-gruppene; utføre ritualer i den tømmerlaftede Buddha-hallen eller gompaen i Sør-marka eller stupaen i Bjørndalen.

Det er også nyere tilskudd på ‘Bodhi-treet’ – det symbolske treet som Buddha satt under da han våknet opp, og som har fått stadig nye skudd gjennom historien: Den vietnamesiske munken Thich Nhat Hanh tok initiativ til sosialt engasjert buddhisme under Vietnamkrigen, som Dharma-mester Dae Poep Sa Nim også snakker om. Buddha’s Light International Association (BLIA) og Den Thailandske Buddhistforenings «Dhammadhuta kurs» inspirerer lekfolk til å spre Buddhas lære. Oslo Buddhistsenter – Triratna buddhistsenter søker å gi grunnleggende dharma nye uttrykk i vestlig kulturdrakt.

Den grunnleggende dharma som samler Buddhistforbundet og medlemsorganisasjonene baserer seg på «De fire edle sannheter», «Den åttedelte veien» og «tilflukt i De tre juveler». Den praktiseres og modnes primært i de forskjellige grupperingene, og Buddhistforbundet søker også å fremme forståelse for disse verdier, ideer og prinsipper i samfunnet generelt som er reflektert i våre etiske retningslinjer.

 

Formelt sett er Buddhistforbundet et samarbeidsorgan for buddhistiske organisasjoner samtidig som det er et trossamfunn etter Trossamfunnsloven. Buddhistforbundet har et styre og en generalsekretær med ansvar for hele trossamfunnet. Det har et medlemsregister og mottar all støtte fra stat og kommuner som det fører regnskap for. Denne støtten blir så formidlet videre til trossamfunnets tilsluttede organisasjoner i forhold til hvor mange av Buddhistforbundets medlemmer som har oppgitt tilhørighet til den enkelte tilsluttede organisasjon. Dette innebærer så at Buddhistforbundet må føre kontroll med de tilsluttede organisasjonene for å forsikre seg om at støtten blir forvaltet og brukt i samsvar med loven. Buddhistforbundets forstander siden 1988 er trossamfunnets generalsekretær siden 2018 og er etter den nye loven daglig leder.

De tilsluttede organisasjoner er for øvrig helt selvstendige enheter som følger sin egen form for buddhisme og som selv bestemmer sin egen organisering og oppnevning av egne tillitsvalgte. De femten tilsluttede organisasjonene representerer svært forskjellige buddhistiske tradisjoner og ulike organisasjonskulturer.

Styret, som er Buddhistforbundets øverste myndighet, er oppnevnt av de tilsluttede organisasjoner (se for øvrig punktet om styret). På denne måten er det de tilsluttede organisasjonene som kontrollerer det trossamfunnet som skal kontrollere dem og som de er en del av gjennom det felles medlemsregisteret. Styremedlemmene er på denne måten både representanter for sin tilsluttede organisasjon og ansvarlige for Buddhistforbundet selv gjennom sitt verv som styremedlem. Dette høres komplisert ut, men denne modellen har stort sett fungert godt i de førti årene Buddhistforbundet har eksistert. På mange måter har den bidratt til å skape et godt arbeidsfelleskap mellom tillitsvalgte i de tilsluttede organisasjonene og på denne måten bidratt til å virkeliggjøre Buddhistforbundets visjon om å være «et fellesskap av fellesskap».