Søndag morgen 30. januar 2022 var Quan Am hallen i Lotus tempelet på Jessheim fylt med buddhister som var kommet sammen for å ære zen mester Thich Nhat Hanh som døde 22. januar. Før minnemessen ble det holdt taler om den store mesteren som har gått bort.
Øverste leder for de vietnamesiske buddhistene i Norge, ærverdige Thich Tri Minh, holdt en tale der han understreket Thich Nhat Hanh viktige rolle i vietnamesisk buddhisme blant annet med utviklingen av moderne utdannelse av munker og nonner.
Buddhistforbundets generalsekretær Egil Lothe ga i sin tale noen hovedtrekk av Thich Nhat Hanhs virke gjennom et langt liv. Det var også taler av styremedlem Brynjulf Risnes og av Eevi Beck som er dharmalærer i Thich Nhat Hanhs tradisjon.
Egil Lothes tale om Thich Nhat Hanh:
Ærede munker og nonner, respekterte brødre og søstre i Dharma, venner
Vi er kommet sammen i dag for å ære en stor buddhistisk mester. Mester Thich Nhat Hanh ble født i 1926 og gikk bort natt til lørdag 22. januar i sitt kloster Tu Hieu i Hue i Vietnam. Han var da blitt 95 år gammel.
Thich Nhat Hanh etterlater seg en stor livsgjerning. Som ung munk i Vietnam var han en som gikk i foran i arbeidet med å utvikle og fornye buddhismen i møtet med en ny tid med store utfordringer.
Han var ikke redd for å gå nye veier i dette arbeidet og ble av mange sett på som uortodoks og noen ganger kontroversiell.
I møte med krigen som i større og større grad preget Vietnam på 1960-tallet introduserte han begrepet engasjert buddhisme og ga det praktiske uttrykk i form av sosialt arbeid og kamp for fred.
Dette kostet. I 1966 ble han nektet innreise til Vietnam og fikk først komme tilbake til sitt hjemland i 2005.
Hans engasjement og virke som buddhistisk mester har blomstret i løpet av disse årene. Arbeidet som ble avbrutt i Vietnam har fortsatt i hele verden. Han ble ikke bare en lærer for vietnamesiske buddhister, men også en stemme som har nådd mange i hele verden.
I 1982 etablerte han senteret Plum Village i Frankrike som har vokst til å bli et av de største buddhistiske sentra i vesten.
Vi har også minner om ham her i Norge. I 1987 besøkte Thich Nhat Hanh Oslo og jeg tror mange husker hans kloke ord og sterke tilstedeværelse. I 1990 utga Buddhistforbundet hans bok «Å være fred» som siden har kommet ut i nye opplag.
Det vietnamesiske buddhistsamfunn ga meg mulighet til å besøke Vietnam i 1998. Til tross for vanskelige politiske forhold var det klart at buddhismens kraft var usvekket. Jeg merket meg også at Thich Nhat Hanh var et respektert navn også i hans hjemland.
At han fikk vende tilbake i 2005 var gledelig, men også kontroversielt og ikke uten utfordringer. Men i sitt liv har Thich Nhat Hanh ikke veket unna utfordringer, men gått foran, også der hvor veien var vanskelig.
Jeg tenker at dette sammenfatter mye av Thich Nhat Hanhs liv og virke. Sett i historiens perspektiv vil Thich Nhat Hanh i årene som kommer fremstå stadig tydeligere som en sentral skikkelse i moderne buddhisme.
I dag bøyer vi oss i respekt og sorg for en stor mester.
Takk.