Magnus Barua er fra Bøler i bydel Østensjø i Oslo. Han er 17 år gammel og for to år siden sto han over et valg: Hva skulle han gjøre med konfirmasjon? De fleste i klassen hans skulle konfirmeres – enten i kirken eller i rådhuset. Magnus var vokst opp med to buddhistiske foreldre – mor med norsk bakgrunn og far med røtter i Bangladesh. Magnus hadde ikke lyst til å konfirmere seg i rådhuset så han og foreldrene hans tok derfor kontakt med det thailandske tempelet som de var medlemmer av (Wat Thai Norway) og spurte om de kunne arrangere konfirmasjon for Magnus. Det kunne de og den 27. mai 2018 ble det gjennomført en høytidelig konfirmasjonsseremoni for ham i tempelet.
Vi inviterte Magnus til en samtale med generalsekretær Egil Lothe for å høre mer om denne begivenheten.
EL: Kan du fortelle oss litt om din religiøse bakgrunn?
MB: Begge foreldrene mine er buddhister og i min fars slekt er alle buddhister med bakgrunn fra Bangladesh. Selv om jeg ikke har fått noen formell opplæring i buddhismen har jeg plukket opp en del fra mine foreldre og slektninger bl.a. gjennom besøk i templer i Norge, India og Bangladesh. Hjemme har vi et alter med Buddha-statue som også minner oss om vår tilhørighet til buddhismen. Vi har også slektninger i USA som har formidlet digitale samlinger med munker fra Bangladesh. Jeg har selvfølgelig lært litt om buddhismen i KRLE-faget, men det var stort sett nokså generelle ting som jeg kjente til fra før. På skolen var det bare en elev til som var buddhist – en gutt med thai-norsk bakgrunn. Det var ikke noe problem å være buddhist – men etter hvert var det noen som lurte litt på hva dette var når de ble kjent med at jeg var buddhist.
EL: Hvordan fikk du ordnet buddhistisk konfirmasjon og hva gikk den ut på?
MB: Selv om det ikke fantes et slikt tilbud tok vi kontakt med Wat Thai Norway som stilte seg positive til dette. Seremonien gikk ut på å ta tilflukt i «De tre juveler» og påta seg å overholde «De fem levereglene». Det er dette som gjør at du blir en buddhist. I tempelet gjøres dette på pali-språket som er det språket Buddha brukte og som (theravada) buddhister bruker i dag i seremonier i templene. Jeg måtte derfor lære meg disse tekstene som min far skrev ned for meg slik at jeg kunne uttale alle ordene riktig. Det var også viktig at jeg forsto betydningen av ordene – innholdet – i tekstene. Det var dette opplæringen i hovedsak gikk ut på – men for meg var det viktigste å bekrefte min identitet som buddhist gjennom denne handlingen.
Selve seremonien varte en times tid. Jeg utførte de rituelle handlingene med å tenne lys og røkelse og gi gave til munkene som var samlet for å forrette under seremonien. Alt gikk rolig og fredelig for seg. Jeg følte at dette var et øyeblikk da jeg ble voksen på den måten at jeg nå tok et eget valg og at det jeg gjorde var noe jeg gjorde selv. Min mor hadde skrevet en flott tale som Tomas Tveit fra tempelet leste opp. Jeg resiterte tekstene på pali og munkene resiterte i kor tekster for å gi meg velsignelse og lykke på veien videre i livet. Som tegn på dette knyttet de et bånd rundt hånden min.
Etterpå dro vi videre til et festlokale der familie og venner som hadde vært til stede i tempelet feiret dagen slik den vanligvis blir for konfirmanter i Norge.For alle var dette noe som de ikke hadde opplevd før. For mine norske slektninger og venner var det helt uvant å ha konfirmasjon i et buddhistisk tempel og for de med buddhistisk bakgrunn var begrepet konfirmasjon helt nytt – men alle uttrykte at dette var en fin opplevelse. Den følelsen jeg satt igjen med var at jeg nå var blitt enda mer buddhist, at jeg følte enda mer tilhørighet til buddhismen og at jeg nå var blitt anerkjent av munkene som buddhist.
EL: Hvordan har forholdet til buddhismen utviklet seg etter konfirmasjonen?
MB: En viktig hendelse i livet mitt som buddhist skjedde i fjor sommer da jeg ble munk i tre dager. Vi var da kommet til Bodh Gaya I India. Dette er det mest hellige stedet for buddhister siden Buddha nådde oppvåkningen på dette stedet – etter tradisjonen for 2600 år siden. Det var et stort kloster med mange munker fra India og Bangladesh. Jeg var sammen med en fetter så jeg gjorde ikke dette helt alene. Dessuten var foreldrene mine og flere slektninger med på denne reisen. På den første av disse dagene sto vi opp kl. fire om morgenen og gikk bort til det store Mahabodhi tempelet som markerer stedet hvor Buddha nådde oppvåkningen og hvor selve ordinasjonen skjedde. Hver dag gikk vi bort hit mens dagene ellers ble tilbrakt i klosteret med munkene hvor vi deltok i de daglige aktivitetene – noe som også betydde at siste måltid var innen kl. 12. Det var ikke så mye tid til å studere bøker, men det å være i nærheten av buddhismen hele tiden var noe som gjorde sterkt inntrykk på meg.
NB! Buddhistforbundet tilbyr for første gang buddhistisk konfirmasjon med kurs i form av to helgesamlinger i oktober og høytidelig seremoni søndag 8. november 2020.