Enkelhetens skjønnhet

Buddhismen har utviklet en lære om det vakre – det vi kaller estetikk. I zen-buddhismen i Japan finner vi denne læren utviklet det det vi kan kalle «enkelhetens skjønnhet» slik det er forklart i denne teksten:

De japanske begrepene wabi og sabi refererer til en oppmerksom tilnærming til hverdagen. Wabi-sabi kan defineres som skjønnheten i ting som er ufullkomne, ufullstendige og forgjengelige. Ting som vokser, eller ting i forfall, antyder wabi-sabi mer enn ting i full blomst fordi de viser tingenes forgjengelighet. Når ting kommer og går, viser de at de kommer eller går, og dette gjør dem vakre. Skjønnhet en tilstand av endret bevissthet og erfares i det dagligdagse og enkle. Naturens budskap kan være så subtile at det tar et stille sinn og et kultivert øye å se dem. I Zen-filosofien er det syv estetiske prinsipper knyttet til wabi-sabi:

Fukinsei (不均 斉): asymmetri, uregelmessighet;

Kanso (簡 素): enkelhet;

Koko (考古): basal, forvitret;

Shizen (自然): ikke tilgjort, naturlig;

Yūgen (幽 玄): subtil dyp vakkerhet, ikke åpenbar;

Datsuzoku (脱俗): ubegrenset av konvensjoner, generøs;

Seijaku (静寂): ro, stillhet.

Hver av disse tingene finnes i naturen, men kan samtidig vise til kvaliteter ved menneskets karakter og ved riktig oppførsel. Dette peker på at menneskelige kvaliteter og høflighet kan fremmes gjennom å forstå og praktisere kunst. Derfor har estetiske idealer en etisk betydning og gjennomsyrer mye av den japanske kulturen.

Filmen på siden her presenterer inntrykk fra templer i Japans gamle hovedstad Kyoto som viser denne læren om det vakre som legger vekt på det enkle og ukunstlede og synliggjør buddhismens lære om våken oppmerksomhet (mindfulness).