Kåre A. Lie: Buddhisme og økonomi

Siden økonomi er et så viktig grunnlag for at samfunnet skal fungere, kan det være aktuelt også å se om Buddha hadde noen tanker om dette temaet. Selv om han selv og elevene hans levde i nøysomhet og ikke eide mer enn det de sto og gikk i, hadde han full forståelse for at vanlige mennesker trenger inntekter til seg selv og familien. Noen tror at den som vil praktisere Buddhas lære, må si fra seg alt han eier, men det er feil. Dette idealet gjelder for munker og nonner, men ikke for vanlige mennesker. Det som man tjente ved ærlig arbeid, kunne man glede seg over med god samvittighet, mente han.

En gang kom den rike bankmannen Anathapindika bort til Mesteren, hilste høflig på ham og satte seg ned. Mesteren sa til ham:

“Det finnes fire verdslige gleder som en legmann kan være så heldig å nyte godt av. Hvilke fire? Det er gleden over rettmessig velstand, gleden over å kunne gjøre godt, gleden over å være gjeldfri og gleden over å leve et godt liv.

Hva er gleden over rettmessig velstand? Hvis du har kommet til velstand gjennom flid og hardt arbeid, med eget slit og egen svette, uten å benytte deg av triks eller urettmessige metoder, da kan du glede deg over dette. Dette gjør deg glad.

Hva er gleden over å kunne gjøre godt? Den rikdommen du har vunnet deg rettmessig gjennom eget arbeid, kan du bruke til å gjøre godt for andre. Dette gjør deg glad.

Hva er gleden over å være gjeldfri? Det er når du ikke har gjeld og ikke skylder noen verken store eller små summer. Dette gjør deg glad.

Hva er gleden over å leve et godt liv? Det er når alle dine gjerninger, ord tanker er gode. Da lever du et godt liv og frydes over det. Og de tre foregående gledene er ikke verdt en brøkdel av den gleden du da opplever.”

Han anbefalte å sørge for balanse i økonomien:

Hva er så en balansert økonomi, Tigerfot? Når en mann opplever både vinning og tap, innretter han sin økonomi etter dette og blir verken altfor begeistret eller altfor nedtrykt, og han tenker: ‘Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.’ Det er som når en kjøpmann holder en vekt og ser at den ene vektskålen stiger og den andre synker. Slik innretter en mann sin økonomi etter hva han opplever av vinning og tap. Han blir verken altfor begeistret eller altfor nedtrykt, og han tenker: ‘Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.’ Hvis denne mannen bare har små inntekter, men likevel lever på stor fot, vil folk si om ham at han lever som en slukhals. Hvis han har store inntekter, men lever i usle kår, vil folk si om ham at han kommer til å dø som ei fattiglus. Derfor bør han innrette sin økonomi etter hva han opplever av vinning og tap. Han bør ikke bli altfor begeistret eller altfor nedtrykt, men tenke: ‘Så mye har jeg tjent etter at tapet er trukket fra, og utgiftene mine overstiger ikke inntektene.’ Dette kalles en balansert økonomi.

Det finnes fire lekkasjer som kan ødelegge økonomien, Tigerfot. Det er å søle bort pengene på kvinner, drikk og pengespill og på samvær og omgang med dårlige venner. Det er akkurat som et stort vannreservoar med fire innløp og fire utløp. Hvis en mann skulle stenge de fire innløpene og åpne de fire utløpene og det ikke kommer noe regn, vil vannet synke og ikke stige i reservoaret. Slik fungerer også de fire lekkasjene som kan ødelegge økonomien, Tigerfot, det vil si å søle bort pengene på kvinner, drikk og spill og på samvær og omgang med dårlige venner.

Han ga også råd om investering og sparing. I Samtalen med Sigala så vi at denne holdningen kommer til uttrykk i disse versene:

Den som er klok og har god atferd,

lyser som flammen i mørket.

Flittig som en bi arbeider han

og samler rikdom i hauger.

Så bruker han sine rikdommer

til beste for sin slekt.

Han deler det han eier

i fire like deler.

Den ene bruker han selv,

de to neste investerer han

i den virksomheten han driver.

Den fjerde sparer han til trangere tider.

Den gamle kommentaren til disse versene spesifiserer at den fjerdedelen som var til eget bruk, også burde brukes på familien og til å gi gaver til gode formål. I en annen tekst sa Buddha at den som var klok, sørget for at utgiftene ikke oversteg de inntektene man hadde.

Buddhas lære er derfor ikke et verdensfjernt svermeri, men viser stor forståelse for vanlige menneskers hverdagslige behov. Det betyr ikke at Buddhas økonomiske råd skal forstås dogmatisk. Rådet om å leve av en fjerdedel av inntekten og investere to fjerdedeler er lite realistisk for vanlige lønnsmottakere. Men disse rådene viser at Buddhas lære tar høyde for den økonomiske virkelighet vanlige mennesker befinner seg i, og gir pragmatiske veiledninger som naturligvis bør tillempes til den enkeltes situasjon.