Buddhismen II – læren

 

LIV OG DØD

Hva skjer når vi dør? I beretningen om Buddhas oppvåkning står det at han ble i stand til å se sine tidligere liv. Buddha fortalte disiplene sine at alle mennesker har levd uendelig mange ganger tidligere. Menneskene slutter heller ikke å eksistere når de dør. Hvorfor kunne det være slik? Buddha forklarte det på denne måten:

Mennesket består av både kropp og sinn. Sinnet er strømmen av tanker, følelser og ønsker som finnes i mennesket. Sinnet er noe annet enn kroppen, selv om de to henger sammen og påvirker hverandre. ”Kan sinnet oppstå fra kroppen?” spurte Buddha. ”Nei”, var svaret hans. Årsak og virkning må ha noe felles, mente han. Kroppen kan derfor ikke oppstå fra sinnet og sinnet kan derfor ikke oppstå fra kroppen.

Kroppen vår kommer fra foreldrenes kropper, fra eggcellen fra mor og fra sædcellen fra far som smelter sammen under unnfangelsen. Sinnet vårt kommer ikke fra kroppen. Det har eksistert før som et levende vesen med en annen kropp. Når det døde ble det et vesen uten kropp. Det ble et menneske igjen når det smeltet sammen med eggcellen og sædcellen i mors liv. Fosteret er derfor et menneske med kropp og sinn. Dette kalles gjenfødsel.

FORANDRING

Er den som har levd før, den samme som den som lever nå? Buddha understreket at vi forandrer oss. Derfor svarte han både ja og nei på dette spørsmålet. Vi er den samme personen fordi sinnet aldri har sluttet å eksistere. Vi er en annen person fordi vi hele tiden forandrer oss. Buddha forklarte dette med eksempelet med melken som blir til yoghurt. Melken forsvinner ikke, men samtidig blir den til noe annet enn det den var. Slik er det også med mennesket. Vi vil fortsette å eksistere etter at vi dør samtidig som vi vil bli annerledes enn den personen vi er nå.

 ÅRSAK OG VIRKNING

Mange ganger er det lett å se at ting har årsaker. Blomsten ville ikke ha eksistert hvis ikke blomsterfrøet hadde eksistert. Jord, fuktighet og varme er årsaker til at frøet spirer og blir til en blomst.

På Buddhas tid levde mange filosofer som hadde forskjellige forklaringer på hvorfor ting blir til, og hvorfor de blir slik de blir.

En filosof som het Gosala, mente at årsaken til alle ting er Gud. En allmektig Gud har skapt alt og styrer alt. Buddha var ikke enig i dette synet. Han mente at mennesket har mulighet til å gjøre egne valg, og at det er våre egne anstrengelser som bestemmer hvordan fremtiden vår blir. Dersom en trodde at Gud bestemte alt, ville folk tro at de ikke hadde en fri vilje, og at de ikke hadde mulighet til å bestemme fremtiden gjennom egen innsats.

Dersom Gud bestemmer alt, bestemmer mennesket ingenting, mente Buddha. Da er mennesket bare en dukke der Gud er den som trekker i trådene.

Dersom Gud bestemmer alt er det også han som har bestemt at det skal være lidelse og urettferdighet i verden. Når han kunne ha bestemt at det ikke skulle være lidelse og urettferdighet i verden, hvorfor har han da bestemt at verden skal være slik den er? Hvordan kan en hevde at en slik Gud er en god Gud?

Derfor avviste Buddha at det finnes en slik allmektig Gud.

Andre filosofer mente at alt er forutbestemt av naturlover eller at det finnes en skjebne som styrer alt. Igjen hevdet Buddha at mennesket har en fri vilje. Vi er ikke dukker som er styrt av krefter utenfor oss selv. Selv om vi må ta hensyn til ting som påvirker oss utenfra kan vi alltid gjøre livet bedre eller verre ved våre valg.

LÆREN OM ÅRSAK OG VIRKNING

Buddhas lære om årsak og virkning går ut på at det er en sammenheng mellom det gode vi gjør og det gode vi opplever, og mellom det onde vi gjør og det vonde vi opplever.  Gode gjerninger fører til gode opplevelser og onde gjerninger fører til vonde opplevelser.

Denne læren kalles karma. Dette er et ord som betyr ”gjerning”. Men når en bruker ordet karma mener en læren om at gode gjerninger fører til gode resultater for en selv og at onde gjerninger fører til dårlige resultater for en selv. God karma betyr at en har gjort gode gjerninger mens dårlig karma betyr at en har gjort onde gjerninger.

Når vi gjør noe er det egentlig sinnet som gjør noe, fordi følelser eller tanker alltid står bak handlingene. Det kan være irritasjon og sinne eller det kan være grådighet og begjær. Noen ganger er vi likegyldige og lar tilfeldige ideer utløse handlingene. Buddha kalte dette de tre onde røttene: hat, grådighet og forvirring. Når vi lar slike tanker styre handlingene, vil handlingene ofte skade andre. Dette er lett å forstå når det gjelder fiendtlige handlinger. Grådige handlinger vil også skade andre fordi vi tar lite hensyn til andre når vi er styrt av vår egen grådighet. Forvirring er et dårlig grunnlag for handlinger fordi vi da er likegyldige til konsekvensene av det vi gjør.

DE TI DÅRLIGE HANDLEMÅTENE

For å gjøre det helt tydelig hva som er dårlige handlinger snakket Buddha om de ti dårlige handlemåter:

Med kroppen:

  • ta liv
  • stjele
  • ha urett sex

Med munnen:

  • lyve
  • baktale
  • bruke grove ord
  • bruke meningløse ord

Med sinnet:

  • hate
  • være misunnelig
  • holde fast ved vrangforestillinger

Vi legger merke til at Buddha også så på tanker som en form for handlinger. Hvis tanker dukker opp i sinnet uten at en holder fast ved dem er de ikke til skade. Men hvis en godtar en dårlig tanke og gjør den til en del av seg selv kan den bli til stor skade. Dersom vi går rundt med hat og hevntanker vil vi ødelegge oss selv og skape utrygghet og mistrivsel for andre. Dette gjelder også når vi ikke får uttrykt tankene i ord og i konkrete handlinger.

 DE TI GODE HANDLEMÅTENE

Det motsatte av de tre dårlige handlinger med kroppen er: Å beskytte liv, å være gavmild, å være rettskaffen når det gjelder sex.

Det motsatte av de fire dårlige handlinger med munnen er: Å snakke sant, å snakke forsonlig, å snakke vennlig, å si det som har mening.

Det motsatte av de tre dårlige handlinger med sinnet er: Å ha kjærlige tanker, å ha tanker om å gi, å ha sanne tanker.

 

En tekst fra Tripitaka, fra ”Talenes samling” forklarer mer om hva de ti gode handlemåtene går ut på (fra Talen til Cunda):

På tre vis gjør en kroppen ren, på fire vis gjør en talen ren, på tre vis gjør en sinnet rent.

På hvilke tre vis gjør en kroppen ren?

En slutter med å ta liv, en oppgir det helt, en legger bort kniver, en legger bort våpen, en er samvittighetsfull og barmhjertig, en ønsker gagn for hvert eneste vesen.

En slutter med å ta det som ikke er gitt, en oppgir det helt. En tar ikke noe som ikke er gitt, noe som er en annens eiendom, med tanke om å stjele, om en finner det i bygda eller i villmarka.

En slutter med gale gjerninger i kjønnslivet, en oppgir det helt, En ligger ikke med kvinner som er under omsorg av mor eller far, brødre, søstere eller slekt, eller med gifte kvinner, eller med kvinner som er forlovet eller med kvinner som er dømt til straff.

På disse tre måter gjør en kroppen ren.

På hvilke fire måter gjør en talen ren?

En slutter med å tale usant, en oppgir det helt. En taler sannhet, en har hengivenhet for sannheten, en er pålitelig, en er verdig tillit, en er ikke en som bedrar noen. Er en i et møte, eller blant folk, eller blant sine slektninger, eller i en forsamling, eller foran kongens råd, og blir en da tilkalt og bedt om å vitne om det en vet, da svarer en hvis en vet ingenting: ”Jeg vet ingenting”. Hvis en vet noe, så svarer en: ”Jeg vet noe.” Har en ikke sett noe, så sier en: ”Jeg har ikke sett noe.” Har en sett noe, så sier en: ”Jeg har sett noe.” Slik vil en aldri vitende tale usant for å oppnå noen fordel for seg selv eller for noen annen, eller for å oppnå noen vinning i det hele tatt.

En slutter med sladder, en oppgir det helt. Det en har hørt på ett sted, det forteller en ikke ett annet sted, for å skape splid der. Slik forener en dem som er splittet. En gjenoppretter samhørighet, en gleder seg over samhørighet, en er lykkelig og oppløftet over samhørighet. En skaper samhørighet med ordene en bruker.

En slutter med harde ord, en oppgir de helt. En bruker ord som er vennlige og kjærlige, ord som er veltalte og som går til hjertet til dem som lytter, en bruker ord som er høflige, en bruker gode ord som folk finner glede i.

En slutter med meningløs tale, en oppgir den helt. En snakker til riktig tid, om det som er sant, om det som har verdi, om Dharma og om den rette levemåten, en bruker dyrebare ord i rett tid, som er verdt å lytte til, som er gjennomtenkte og fulle av mening.

På disse fire måter gjør en talen ren.

På hvilke tre måter gjør en sinnet rent?

En slutter med å være grådig, en begjærer ikke en annens eiendom med tanken: ”Hadde det som den andre eier vært mitt!”

En gir ikke plass til onde tanker i hjertet. Tankene er ikke tilsølt av ondskap. Det en ønsker er: ”Måtte alle vesener leve fredelig og lykkelig, fri for sorg og fiendskap!”

En har et riktig syn, oppfatningene en har er gjennomtenkte, en holder fast ved verdien av slikt som gavmildhet og offervilje, og at gjerninger, gode som dårlige, modnes og har følger, at en hinsidig verden, på samme måte som denne, finnes, og at vesener i det hinsidige, på samme måte som far og mor, finnes, og at det i denne verden finnes dem som har gått den rette veien, som lever riktig, og som selv har erkjent denne så vel som den hinsidige verden, og som forklarer dette.

På disse tre måter gjør en sinnet rent.

ÅRSAK OG VIRKNING

Buddha forklarte at det ikke er en gud som straffer eller belønner oss for det vi gjør. Læren om karma handler derfor ikke om straff eller belønning, men om en naturlig lovmessighet. Onde handlinger etterlater seg en negativ energi i sinnet til den som har gjort handlingen. Denne negative energien blir utløst på ett eller annet tidspunkt som en vond opplevelse.

Dette verset fra boken Dhammapada i ”Talenes samling” i Tripitaka uttrykker denne tanken slik:

Selv den onde kan ha det bra
Så lenge det onde ikke er modnet,
Men når det onde modnes,
Da får den onde det vondt.

Dhammapada, v. 119

Buddhas lære om karma understreker at årsakene til lidelse og lykke bygger seg opp over lang tid. Buddha understreket også at alle handlinger, gode som onde, skaper vaner. Det handler derfor om å bygge opp gode vaner litt etter litt, slik det sies i disse versene fra Dhammapada:

Hvis du har gjort noe ondt,
Bør du ikke gjøre det flere ganger,
Og slett ikke finne din glede i det,
For oppsamlet ondskap gir lidelse.

 Hvis du har gjort noe godt,
Prøv da å gjøre det flere ganger,
Og finne din glede nettopp i det,
For oppsamlet godhet gir lykke.

        Dhammapada vv. 117-118

 

FORSKJELLIGE LIVSFORMER

Det lever i dag over syv milliarder mennesker på jorda. For 50 år siden var det bare halvparten. Dersom alle som lever i dag har levd før kan vel ikke alle ha vært mennesker på jorda? Det Buddha lærte var at det finnes mange livsformer som vi kan bli født i.

Den beste livsformen er tilværelsen som menneske. Bare som menneske har vi friheten til å velge å gjøre det gode. Bare som menneske kan vi velge å gjøre gode gjerninger og dermed utvikle oss til det bedre. Bare som menneske har vi nok forstand til å forstå livet. Vi kan se at livet vil ta slutt. Derfor vil vi lete etter det som ikke tar slutt – det som Buddha kalte oppvåkningen.

Mennesker som har gjort gode gjerninger kan gjenfødes i livsformer som er mer behagelige enn livet som menneske. I likhet med andre religioner lærer buddhismen at vi etter døden kan komme til forskjellige himmelske tilstander. Men ifølge buddhismen er disse tilstandene ikke evige. De tar slutt og vi fødes på nytt. Derfor er de heller ikke noen virkelig løsning på problemene våre. I de himmelske tilstandene skaper en ikke ny god karma ved å gjøre gode gjerninger, men bruker i stedet opp den gode karma som en tidligere har skapt fordi en bare nyter gleden ved å være i himmelen. Derfor er livet som menneske bedre.

Mennesker som har gjort dårlige gjerninger kan gjenfødes i livsformer som er mer ubehagelige enn det å være et menneske. En snakker her om helvetestilstander og tilstander som hungrige ånder og som dyr. Disse tilstandene varer heller ikke evig. Disse tilstandene skyldes dårlig karma som hat, grådighet og likegyldighet.

TILVÆRELSENS HJUL

Fra gammelt av har en malt bilder på veggene i klostrene som forklarer læren om de forskjellige livsformene. Disse bildene viser livsformene i ”tilværelsens hjul”.

Et uhyre, som symboliserer døden, holder fast i en rund skive. I midten ser vi tre dyr som holder fast i hverandre: en gris, en slange og en hane. Grisen symboliserer uvitenhet, slangen symboliserer hat og hanen symboliserer grådighet. Dette er de tre drivkreftene som holder mennesket fanget i tilværelsens hjul. Rundt dette bildet ser vi mennesker som beveger seg oppover mot oppvåkningen og mennesker som beveger seg nedover mot lavere tilstander. Dette viser at menneskets utvikling kan bli svært forskjellig alt etter hvordan vi lever.

DE SEKS LIVSFORMENE

Det neste feltet viser ”de seks livsformene”. Vi ser mennesker som holder på med forskjellige aktiviteter, og vi ser de andre livsformene slik som dyr, vesener i helvetestilstander, forpinte ånder og vesener i himmeltilstander. Det som er inne i mennesket bestemmer hvordan vi opplever det som er utenfor oss. Derfor vil den som er full av hat etter hvert oppleve verden som et helvete. Den som er full av griskhet vil etter hvert oppleve en tilstand av sult og tørst. På bildet er dette vist som vesener med stor mage og tynn hals. Den som er dominert av sløvhet og uvitenhet vil etter hvert synke ned i en tilstand som er lik dyrenes. Misunnelse og hovmod er egenskaper som knytter seg til dem som har makt og rikdom og er derfor vist som forskjellige himmelske tilstander. Menneskelivet er dominert av begjær som viser seg i forskjellige aktiviteter. Derfor sies det at alle disse livsformene som er vist på bildet også kan oppleves av mennesker.

Den ytterste ringen i bildet viser tolv bilder. Disse bildene forklarer et viktig, men vanskelig punkt i buddhismens filosofi:

KJEDEN AV ÅRSAK OG VIRKNING

Et hovedpunkt i buddhismen er at ting og hendelser hele tiden påvirker hverandre, og at de hele tiden får nye ting og nye hendelser til å oppstå. Eksempelet med blomsten viser dette på en enkel måte: På grunn av frøet som gror i jorda oppstår en blomst. Blomsten blir årsak til nye frø som gror og blir til nye blomster.

Det viktigste å forstå for en buddhist er hvordan mennesket blir fri fra de tre drivkreftene som holder det fanget i tilværelsens hjul. Disse drivkreftene er hat, grådighet og uvitenhet. ”Kjeden av årsak og virkning” viser hvordan uvitenhet og grådighet holder mennesket fanget i tilværelsens hjul.

UVITENHET

Kjeden begynner med det øverste bildet som viser en blind mann med en stav. Bildet symboliserer uvitenhet. I buddhismen betyr uvitenhet mye mer enn bare mangel på kunnskap. Derfor bruker en også ord som forvirring, sløvhet og likegyldighet for å forklare dette begrepet. Å være uvitende betyr at en ikke forstår hvem en er eller hvordan livet er.

Buddha så på dette som svært alvorlig. Hvis en ikke kjenner seg selv, er det tendenser i sinnet som vi ikke forstår, som bestemmer hva slags person vi blir. Disse tendensene er symbolisert ved det neste bildet som viser en mann som former leirkrukker. Når en dør vil disse tendensene bestemme hva slags livsform en blir tiltrukket av og dermed hva slags liv en blir født til. Hvis en ikke forstår seg selv vil en heller ikke klare vinne over de dårlige tendensene i en selv. Da vil en heller ikke hindre at en blir født til et dårlig liv.

De neste fem bildene viser hvordan mennesket fungerer.

En ape i et tre symboliserer sinnet. Grunnet til at apen symboliserer sinnet, er at sinnet til et vanlig menneske er veldig urolig og at det hele tiden er på jakt etter nye opplevelser. Apen er et rastløst dyr som hele tiden er på farten. Derfor er det et godt bilde på sinnet.

En mann som ror en båt viser forholdet mellom sinnet (mannen) og kroppen (båten). Kroppen er sinnets redskap. Det er sinnet som får kroppen til å gjøre ting, på samme måte som det er mannen som ror som får båten til å bevege seg.

Et hus med vinduer symboliserer de fem sansene. Et elskende par symboliserer sansekontakt og en mann med en pil i øyet symboliserer sansefølelse.

GRÅDIGHET

Det sjuende og åttende bildet viser den andre drivkraften som holder tilværelsens hjul i gang. Det er grådigheten som symboliseres av to bilder: En mann med et vinbeger som viser at vi tørster etter det vi sanser og en ape som plukker frukter som viser at vi ikke gir slipp på det vi sanser.

NY FØDSEL

Grådigheten gjør at vi blir født på nytt i tilværelsens hjul i stedet for å nå oppvåkningen som Buddha peker på. Dette vises i de tre siste bildene. Unnfangelsen blir vist ved et par som ligger sammen, fødselen ved en fødende kvinne, og døden ved en mann som bærer et lik på ryggen.

Vi er tilbake til begynnelsen. Uvitenheten, symbolisert med den blinde mannen, vil gjøre at vi gjentar rundgangen i tilværelsens hjul.

OPPVÅKNING

En gang sa Buddha:

Sinnet er naturlig klart og rent
det blir tilsølt utenfra av urenheter
men det kan bli fri fra disse urenhetene.

Vi har nevnt disse urenhetene: Uvitenhet, grådighet og hat. Budskapet til Buddha var at mennesket er godt. Selv om menneskene gjør onde gjerninger betyr det ikke at menneskets natur er ond. Ondskapen finnes, men den kommer ikke fra vår dypeste natur. Ondskapen har utviklet seg på grunn av urenhetene som har vokst frem på grunn av uvitenheten om hvem vi er. Når vi ser klart hvem vi er, vil vi ikke lenger la urenhetene i sinnet styre oss.

Buddha sammenlignet en gang sinnet med et speil. Det som reflekteres i speilet skifter hele tiden, men speilet selv forandrer seg ikke. Slik er menneskets sinn det samme selv om speilbildene i sinnet hele tiden forandrer seg. Speilbildene i sinnet er alt vi opplever. Når vi tror at det vi opplever er helt virkelig gjør det vondt når ting forandrer seg og tar slutt. Den som har forstått at speilbildene ikke er virkelige, kan lettere akseptere at alt forandrer seg og tar slutt.

Når vi opplever at sinnet er evig, sier Buddha at vi har nådd oppvåkning. Å oppleve dette er en så sterk opplevelse at de negative kreftene i sinnet mister sin makt.

   Les om Læren

  • Liv og død
  • Forandring
  • Årsak og virkning
  • Læren om årsak og virkning
  • De ti dårlige handlemåtene
  • De ti gode handlemåtene
  • Årsak og virkning
  • Forskjellige livsformer
  • Tilværelsens hjul
  • De seks livsformene
  • Kjeden av årsak og virkning
  • Uvitenhet
  • Grådighet
  • Ny fødsel
  • Oppvåkning