Vi trenger å samarbeide for klimasaken

Huset brenner og folk trenger hjelp for å komme i sikkerhet – det er et av metaforene i den Hvite Lotussutraen, en viktig mahayana tekst. Det er også essensen i klimatoppmøtet i Brasil. Gunaketu fra Buddhistforbundet tar med både håp og bekymring hjem til Norge.

STL klimanettverk i samarbeid med verden

Vi er på vei hjemover og tid til å reflektere over det som har skjedd. Vi er Einar

Tjelle, generalsekretær i Mellomkirkelig råd for den Norske Kirke, Zhira Beck, medlem i Det Mosaiske trosamfunn og Gunaketu, generalsekretær i Buddhistforbundet som representerer STL klimanettverk under COP30.

Å samles for å anerkjenne utfordringene, se muligheter og begynne å gjøre noe med det er veldig viktig. Det er kjernen i Buddhas fire edle sannheter: 1. Det er lidelse, 2. Årsaken til lidelse, 3. Muligheten for å gjøre noe, og 4. hva vi konkret kan gjøre. Denne konkrete oppskriften motiverte meg når jeg kom i kontakt med Buddhas lære over 30 år siden og den motiverer meg ennå. FNs arena er mangelfull – men den eneste vi har for å adressere dette globalt sett. Derfor er det fint at vår egen Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen ønsker å støtte interreligiøse klimasamarbeid.

Lidelse og utfordringer

Men støtter vi det selv? Ser vi utfordringene klimaforskningen har pekt mot i flere tiår og som nå viser seg i faktisk global oppvarming, økt ekstremvær med flom og jordskred? FNs generalsekretær António Guterres talte til toppmøtet torsdag og tok opp noen av de vanskeligste punktene på møtet. Han gjorde det også klart hva som står på spill for verden, om vi ikke klarer å begrense utslippene: Vi vet hva det betyr. Mer hete og sult. Flere katastrofer og folk som må forlate sine hjem. Og den høye risikoen ved å krysse klimavippepunktene og utløse irreversible skader, inkludert her i Amazonas, sa han.

Utfordringen Buddha peker på er jo nettopp at vi ikke anerkjenner lidelsen. Det er mange grunner til det. En av de viktigste er kanskje at vi frykter konsekvensene av å ta inn over oss lidelsen og årsakene til lidelsen. Veldig mange har det godt i Norge på grunn av gass og olje. Hvis vi skulle gjøre som flertallet av land i verden vil, å fase ut oljeutvinning, så ville det få store konsekvenser for norsk næringsliv og velferdsstaten Norge. Det vil også skape lidelse.

 

Håp

Buddhas håp ligger først i vår egen innstilling til verden. Å insistere på at livet skal forbli slik det har vært skaper frustrasjon. Buddha oppfordret til å lære å ‘surfe’ med livet, å lære og utvikle oss. Denne prosessen innebærer å lære å leve sunt (kusala). I talløse intense forhandlinger har folk fra hele verden prøvd å bli enige om hvordan vi kan leve sunnere, og bli enige om hva det betyr. Her skilles det mellom tekniske og politiske løsninger. Brasils klimaminister Marina Silva åpnet klimaforhandlingene med å uttale at de tekniske løsningene finnes. Det vi mangler er etisk vilje. Etter en uke på klimakonferansen forsterkes inntrykket av at de store politiske utfordringene ligger i å gi slipp på livsførsler og vaner som er relativt usunne – for fellesskapet, på sikt.

 

Veikart

Veikart er i ikke noe nytt. Buddha la frem sine egne veikart til velstand og

frigjøring. Den åttedelte veien starter med visjon og intensjon (samma ditthi og -sankappa). Vi må altså

ville gjøre sunne endringer. Deretter kommer atferdsendring gjennom tale, handlinger og næringsliv (samma vaca, -kammanta og -ajiva). Vi må altså være villige til omstilling. Dette kommer ikke av seg selv, som Buddha anerkjente i den 6.delen: Sunn eller fullkommen innsats (samma vayama). Til slutt må alt integreres i hele oss til en fullkommen forvandling og frigjøring (samma sati og -samadhi). Dette er ikke lett.

 

Forhandlerne i Belèm, Brazil sliter hardt for å bli enige om fremdrift i sitt, eller sine veikart. STL klimanettverk jobber for at alle tros- og livssynsamfunn kan bidra med sine tekster, ritualer og praksiser for å støtte, og noen ganger presse politikere, næringslivstopper og andre med makt i samfunnet til å ta sunne valg – som noen ganger er upopulære. Røykeloven er kanskje den mest dramatiske og suksessfylte av slike endringer jeg har opplevd. Den har gjort mitt og andres liv så mye bedre – og var møtt med intens motstand.

Nå er det et år til neste klimatoppmøte. Vil vi klare å følge vårt eget buddhistiske veikart? Vil vi som samfunn klare å følge de veikart som kom ut av Belèm, og enda viktigere Paris for 10 år siden? Det er mye som står på spill.