Vi ser tilbake

Buddhistforbundet ble et registrert trossamfunn i februar 1979. I desember året før hadde medlemmer av daværende Zen skolen kommet sammen og utarbeidet søknad om å bli et trossamfunn. Etter at dette var innvilget tok en kontakt med Karma Tashi Ling buddhistforening. Resultatet ble et forbund av to foreninger: Buddhistforbundet som i dag har 16 medlems-organisasjoner og over 15.000 medlemmer. I desember 2004 markerte vi 25-års jubileum. Blant gjestene var daværende kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland som overrake en gave til Buddhistforbundet.

Blant talerne var forstander Egil Lothe og initiativtaker til Buddhistforbundet: Arne Tørjesen samt Helge Gundersen som var forstander de første årene. I talen sin, som vi gjengir litt av her, forklarte Egil Lothe hva slags miljø Buddhistforbundet oppsto i:

Til tross for at buddhismen representerte noe helt nytt i Norge kom ikke initiativet til å etablere Buddhistforbundet utenfra. Det var et rent norsk tiltak. Jeg vil imidlertid peke på noen trekk ved Buddhistforbundet som preget det den gangen det ble til og som på mange måter har fortsatt å gi det sitt særpreg.

Stifterne var norske: En gruppe zen entusiaster og en gruppe norske utøvere av tibetansk buddhisme. På den ene siden det noen kanskje vil kalle en hjemmesnekret norsk zen buddhisme, på den annen side et ganske ambisiøst, noen vil kanskje si hasardiøst, forsøk av norske ungdommer på å praktisere de tibetanske lamaers og yogiers læresetninger og øvelser. Det disse to gruppene hadde til felles var en forståelse av at de på hver sin måte forsøkte å praktisere den veien til oppvåkning som Buddha for over to tusen år siden hadde oppdaget og lært videre og som mennesker siden hadde viet sine liv til og som de hadde brakt videre til nye generasjoner og til nye land og til nye kulturer.

Noe vi som var med den gangen hadde til felles var det faktum at buddhismen for de aller fleste av oss var noe nytt, noe uprøvd, et ukjent landskap som vi ikke var vokst opp i. Ettersom det i ikke var noen innvandret tradisjonell buddhismen i Norge på den tiden var buddhismen noe som vi selv måtte skape ut ifra de forutsetningene vi nå en gang hadde. Jeg nevner dette fordi Buddhistforbundet som ide og som virkelighet ble skapt ut ifra denne forutsetningen.

For dem som på egen hånd fant frem til buddhismen handlet buddhismen om oppbrudd fra tradisjoner, om å se kritisk på egen kultur, om å løsrive seg fra eksisterende felleskap, om å finne sin egen vei. Samtidig åpnet Buddhistforbundet for helt andre perspektiver når de vietnamesiske båtflyktningene som nylig hadde kommet til Norge ble invitert til å slutte seg til forbundet. For dem, som for de fleste buddhister som har vokst opp i buddhistiske kulturer, handlet buddhismen om å ta vare på tradisjoner, om å verdsette egen kultur, om å holde fast ved eksisterende fellesskap, om å følge den veien som ble vist.

Disse perspektivene er i utgangspunktet kontraster i så stor grad at en kan ha vanskelig for helt å fatte hverandres ståsted. Samtidig åpner buddhismen for forskjellige perspektiver, for forskjellige måter å se sannheten på. Buddhismens perspektiv handler også om å endre sine perspektiv. Forståelsesformer legges til side og erstattes av nye etter hvert om erfaring gjør at en ser med nye øyne på verden. Vidsyn er derfor en grunnfestet egenskap i buddhismen. Min erfaring er at Buddhistforbundet som et fellesskap av svært forskjellige fellesskap har vært preget av et vidsyn som har gjort at vi at vi helt naturlig har søkt sammen for å samarbeide om de oppgaver Buddhistforbundet har blitt tillagt. …