Sang om meditasjon

Teksten til sangen på denne siden er skrevet av munken V. Vajiramedhi (Phra Maha Vudhijaya Vajiramedhi). Han er en av de mest kjente munker i Thailand i dag. Han har skrevet nærmere 50 bøker der han i et enkelt språk tar for seg utfordringer vi står overfor sett i lys av buddhismen. Han formidler også buddhismen gjennom sosiale medier og YouTube filmer. På Facebook har han over 6 millioner følgere.

Vajiramedhi er også en erfaren meditasjonslærer som formidler forståelse av meditasjon gjennom moderne kommunikasjonsmedier.

Et utklipp fra avisen «Bangkok Post» (10 desember 2018) forteller også om bredden i hans engasjementer:

Populært kjent for thailendere som V. Vajiramedhi, den respekterte buddhistiske munken, tenkeren og forfatteren, ble i forrige måned utnevnt til UNHCRs beskytter for fred og medfølelse for sin rolle i arbeidet for fred og for sin støtte til flyktninger. På et spesielt minnesarrangement som ble holdt på FNs konferansesenter i Bangkok, holdt ærverdige en time lang tale om emnet «We Are One, We Are The World», der han reflekterte over sin erfaring med å besøke flyktningleirer i Thailand og Malaysia.

Hjertesorg. Tortur. Tvangsarbeid. Ingen hjem. Ingen mat. Ingen medisiner. Sykdom. Død. Historien om et flyktningeliv kan være urovekkende for de som hører den, og den ærverdige sa at flyktningens beretning fikk ham til å tenke på mange ting i livet, spesielt om å gi og gjøre noe for andre.

«Noen har spurt meg før om jeg allerede har hjulpet nok thailandske mennesker siden jeg nå gir hjelpen til andre, til rohingyaer. Men jeg ser dem ikke som thailandske, kinesiske, europeiske, amerikanske, syriske eller rohingyaer. For meg, hører vi alle hjemme i samme nasjon, som er menneskeheten.»

I filmen synges teksten på engelsk (med teksting). Tema er det helt grunnleggende: Være til stede i øyeblikket. Oppmerksomhet på at vi puster inn og ut.

I filmen er det en gruppe barn som mediterer. I buddhismen kan en ikke bli munk før en har fylt 20 år, men barn får være noviser (lærlinger) fra de er ganske unge. Som oftest dreier det seg om ganske korte opphold – kanskje bare noen dager i tempelet, slik det også er for de hvitkledde unge jentene. Templene er åpne for alle som steder der en kan finne fred og ro for kortere eller lengre tid.

I dagens digitale samfunn fanges folks oppmerksomhet på uendelige måter. Munken V. Vajiramedhi bruker de samme virkemidler for å bringe vår oppmerksomhet tilbake til de helt grunnleggende og enkle tingene – slik som i denne sangen.