Pavarana – vassa og kathina
Vassa
Vassa er et tre måneders langt retrettet som ble innstiftet av Buddha selv og gjort obligatorisk for alle ordinerte munker. Retrettet strekker seg over en periode som tilsvarer den nordindiske regntiden, fra dagen etter fullmåne i juli til fullmånedagen i oktober. I løpet av vassa forventes munkene å bo fast i klostrene sine og ikke reise bort i denne perioden. Hvis alvorlige omstendigheter nødvendiggjør reiser, får de lov til å forlate klosteret under forutsetning av at de kommer tilbake i løpet av en uke. På retrettets første dag må munkene formelt erklære at de vil bo i denne perioden i det valgte klosteret.
Vassa er også en tid for lekbuddhistene til å uttrykke sin hengivenhet til buddhismen ved å støtte munkesamfunnet med særlig iver. Dette er noe buddhister ser på som svært fortjenstfullt.
Pavarana
Ved avslutningen av vassa-perioden må munkene utføre pavarana-seremonien. Ved denne seremonien inviterer hver munk sine med-boere til å påpeke for ham alle feil han måtte ha begått i vassa-perioden. Pavarana-seremonien tilhører klosterlivet og involverer ikke lekfolket. For dem er dagen viktig fordi den innleder måneden hvor kathina-seremonien finner sted.
Kathina
Mellom pavarana-dagen og neste fullmånedag kan kathina-seremonien kan avholdes på en hvilken som helst dag. Ulike klostre vil holde kathina på forskjellige dager i løpet av denne måneden, selv om et gitt kloster bare kan avholde en kathina-seremoni en gang. Det viktigste som skjer i denne seremonien er ofringen av den spesielle munkekappen kjent som kathina-civara til munkesamfunnet, som igjen presenterer den for en munk som har gjennomført retrettet. Lekfolket ofrer tradisjonelt usydd tøy til munkene. Før ofringen finner sted, blir munkekappen vanligvis båret rundt landsbyen i de tidlige timene av morgenen. Når munkekappen er blitt gitt til munkesamfunnet, blir visse munker valgt til å klippe, sy og farge munkekappen.
Denne seremonien, som gjennomføres med stor interesse og hengivenhet, har i våre dager blitt en anledning av stor sosial og religiøs betydning for det buddhistiske lekfolket.