En dag i en munks liv

Hvordan er dagliglivet til en buddhistisk munk? Filmen på denne siden følger munker i Luang. Prabang i Laos gjennom et døgn – fra de står opp om morgen til de neste dag begynner på enda en dag som munker i et buddhistisk kloster. Luang Prabang var inntil 1975 sete for kongene i Laos. Gjennom mange hundre år ble templer bygget som fortsatt minner om at byen har vært (og fortsatt er) et viktig sentrum for theravada-buddhismen i dette landet. På grunn av at byens arkitektur har blitt bevart i moderne har den blitt gitt status som verdensarv av UNESCO og byen tiltrekker seg mange turister som begeistres over byens tradisjonelle buddhistiske kultur.

Munkene i Luang Prabang lever på mange måter et tradisjonelt liv slik munkene i Laos har levd i hundrevis av år. Theravada-buddhismen kan ha nådd Laos så tidlig som 8-900 tallet. Ifølge siste folketelling (2005) er 65% av befolkningen i Laos buddhister. I 1975 ble Laos kommunistisk og buddhismen opplevde noen vanskelig år der omkring 10% av befolkningen flyktet fra landet. I dag er de buddhistiske klostrene igjen i full virksomhet.

Munkenes liv følger et fast program hver dag hvor daglige gjøremål som å spise måltider har en egen form som gjør dem til uttrykk for utøvelse av buddhisme. Dagligdagse handlinger som å ta imot mat fra folket rundt klosteret blir religiøse handlinger som er viktige for munkene selv og for dem som støtter dem. Meditasjon i det daglige skjer gjennom liturgien i tempelhallen der munkene resiterer tekster på det gamle pali-språket som ble brukt i India på Buddhas tid.

Den unge munken i filmen er i buddhistisk språkbruk ikke en munk (bhikkhu) men en novise (samanera). For å bli ordinert munk må man ha fylt 20 år. Novisen Vongkham er bare 16 og må derfor vente noen år før han kan bli munk. I Sørøstasia er det ellers vanlig å tilbringe noe tid i kloster før en tar fatt på livet som voksen lekmann. Noen buddhistiske klostre fungerer derfor som skoler der unge gutter får utdannelse.