Kåre A. Lie: Buddha om krig og fred

Det finnes ikke noe som ødelegger et samfunn mer enn krig. Krig bryter opp alle gode relasjoner mellom menneskene. Fred er derfor en helt nødvendig forutsetning for å kunne finne lykke, både for hver enkelt av oss og for samfunnet som helhet.

Når vi ser hvordan Buddha la vekt på humanisme, medmenneskelighet og vennlighet, og frarådet drap i enhver form, skulle det ikke være særlig vanskelig å gjette hvilken holdning han hadde til krig. En historie i de gamle kommentarskriftene forteller at Buddha en gang uforvarende kom over to klaner som skulle til å gå til krig mot hverandre på grunn av uenighet om rettighetene til vannet i en liten elv. Han gikk ut og stilte seg midt i elva mellom de to stridsstyrkene, og overtalte partene til heller å velge en forhandlingsløsning. På denne måten bidro han aktivt til å forhindre krig.

Men han hadde ingen magiske virkemidler, så en annen gang han prøvde å stifte fred, ble forsøket mislykket. Buddha sto på god fot med kong Pasenadi av Kosala. Men da denne døde, overtok sønnen Vidudabha, som var mer aggressiv av seg. Selv om sakyaene, Buddhas slektninger, var underlagt Kosala, mente Vidudabha at de hadde fornærmet ham, og han rustet hæren sin mot dem. Buddha var en gammel mann på den tiden. Tre ganger klarte han å overtale Vidudabha til å stanse angrepet, men den fjerde gangen måtte han gi tapt. Vidudabha iverksatte angrepet, og det fortelles at han massakrerte og utryddet nesten hele sakya-klanen.

Buddhismen kjenner ikke begrepet “hellig krig”, og de buddhistiske tekstsamlingene inneholder heller ikke noe som kan misbrukes til å rettferdiggjøre krig. Dessverre har ikke det forhindret at buddhister opp gjennom tidene også har grepet til våpen i forskjellige stridsspørsmål. Men da har de måttet begrunne og prøve å rettferdiggjøre krigføringen ut fra andre argumenter som nasjonalisme eller maktpolitikk. Buddhas lære inneholder ikke noe som kan brukes til krigspropaganda. Derimot inneholder den mange oppfordringer til å slippe taket i hat og hevntanker og heller prøve å løse konflikter på fredelig vis.

Seier er årsak til fiendskap,

for den som har tapt har det vondt.

Lykkelig den som har fred i seg selv,

som hever seg opp over vinning og tap.

I vår tid finnes det flere buddhistiske organisasjoner som arbeider for fred. Og enda Kina har hærtatt Tibet og begått de uhyrligste handlinger der i landet, har den mest profilerte representanten for tibetansk buddhisme, Dalai Lama, som også var Tibets verdslige overhode før han måtte flykte og gå i eksil, konsekvent forsøkt å finne fram til en fredelig løsning med Kina. Dette er et eksempel på fredspolitikk som det står respekt av, og det var heller ingen tilfeldighet at Dalai Lama ble tildelt Nobels fredspris i 1989.

Bildet: Moderne burmesisk illustrasjon av fortellingen om krigen om vannet i den uttørrede elven. © Buddhistforbundet