Avalambana (kinesisk yulan / vietnamesisk vulan)
En av de mest kjente mahayana-buddhistiske festivaler er den årlige avalambana (kinesisk Yulan / vietnamesisk vulan).
Begrepet avalambana fått hevd, og brukes om det som kalles «sjelenes fest» eller «åndenes fest» som vanligvis holdes på den femtende dag i den syvende kinesiske måneden.
Opprinnelsen til avalambana tilskrives Buddhas disippel Maudgalyayana (Maha Moggallana), som ifølge kinesisk buddhistisk mytologi sies å ha gått ned i underverdenen for å lindre sin avdøde mors lidelser. Buddha fortalte ham at bare den kombinerte innsatsen fra «de ti retningers sangha» kunne lindre slik lidelse.
Maudgalyayana lyktes med det, og dette ble forbildet for den kjente kinesiske mahayana-buddhistiske festivalen som nyter stor popularitet i hele Øst-Asia.
På denne dagen blir forseggjorte ofringer gitt til buddhismens Tre Juveler med det formål å frigjøre dem som har dødd på land eller hav. Alle slags mat ofres, og papirgjenstander brent som ofringer.
Den mest kjente av avalambana-tekstene er Avalambana Sutra som først ble oversatt til kinesisk av munken Dharmaraksa (266-313). Den første dokumenterte seremonien var i 538. De ble senere popularisert av den sørindiske munken Amoghavajra (732), under påvirkning av den esoteriske tantriske skolen og er fremdeles populær i kinesisk buddhisme over hele verden.
Sutraen forteller hvordan Maha Maudgalyayana (kinesisk Mulan / vietnamesisk Muc Lien) oppdaget at moren hans ble gjenfødt som et hungrig åndevesen (preta). Han spør så Buddha om hvordan han kan redde sin ulykkelige mor. Sutraen forteller så at Buddha ber Maha Maudgalyayana om å ofre et måltid mat til «de ti retningers sangha» som så skal tilegnes de døde.
Denne praksisen har blitt veldig populær blant kinesiske buddhister til i dag. Tradisjonell kinesisk tro går ut på at den syvende måneden, ofte kjent som «de hungrige ånders måned», er en årlig begivenhet der portene til dødsriket åpnes, og avdøde sjeler vender tilbake for å besøke de levende. I løpet av denne måneden ofres røkelse og mat til guddommer og «vandrende sjeler».
Men er «de hungrige ånders måned» en dyster tid? Mye tyder på det motsatte. Faktisk er den syvende måneden en lykkelig tid for buddhister – en gledelig og velsignet måned, spesielt den femtende dagen i denne perioden hvor buddhister feirer avalambana-festivalen, også kjent som «Buddhas gledesdag».
Med fokus på verdier som respekt og takknemlighet for foreldre – både til de avdøde kjære men også med de som fremdeles lever, handler høytiden om å be for foreldre og pårørende om frigjøring fra alt vondt.