Uttalelse om buddhisme og kvinner[i]
Buddhismen har en historie som strekker seg tilbake til det 5. århundre f.Kr. da munken Gotama ga avkall på sin familiearv og ble en vandrende søker som til slutt oppnådde full oppvåkning og ble kjent som Buddha: Den oppvåknede. Han forklarte en vei til full oppvåkning som ble spredt vidt og bredt av hans tilhengere både menn og kvinner, munker og nonner så vel som dem som levde et vanlig liv.
Buddhismens skrifter er omfattende. De som er bevart på det gamle indiske språket pali utgjør mer enn førti bind i trykte utgaver. Parallelle versjoner av mange av disse skriftene er bevart på kinesisk og tibetansk. I tillegg ble andre skrifter etter hvert akseptert av forskjellige buddhistiske skoler.
Disse tidlige tekstene inneholder ikke så mye læresetninger som skal aksepteres blindt, men snarere anvisninger på et åndelig liv som tar sikte på å nå en dyp erfaring av indre frihet og oppfyllelse.
Helt fra begynnelsen av har buddhismen bekreftet at menn og kvinner er likeverdige i det at de har den samme kapasitet til å nå fullstendig åndelig oppvåkning.
I de tidlige skriftene sier Buddha at kvinner så vel som menn kan oppnå det høyeste åndelige målet ved å følge den undervisning og den praksis som han viste i [ii]. I et annet sted i skriftene tilbakeviser nonnen Soma Māra (den onde i buddhismen) med disse ordene:
Hvilken forskjell gjør det å være kvinne
Når sinnet er vell samlet,
Når kunnskapen vokser,
Når man godt ser Dhamma [iii]?
Sannelig, for den som stiller dette spørsmålet:
«Er jeg en mann eller en kvinne?»
Eller: «Er jeg til og med noe i det hele tatt?»
For dem alene er Mara skikket til å snakke[iv].
Med andre ord: Når det gjelder deres åndelige kapasitet er menn og kvinner de samme – å forstå seg selv kun som kvinne eller mann, er å være i en tilstand av formørkelse.
Derfor er Buddhas lære rettet mot kvinner like mye som mot menn. Dette kommer tydelig til uttrykk i skriftene som inneholder følgende utsagn fra Buddha:
Sannelig, tathagataer (buddhaer) står frem til gavn
for de mange menn og kvinner som praktiserer deres undervisning.
Sannelig, vismannen (Buddha) oppnådde oppvåkningen
for å gavne de munkene og nonnene som ser veien å gå. [v]
I en historie i skriftene spør en munk fra en annen religion – vandreren Vacha – Buddha (her referert til familienavnet Gotama) om munkene hans – og nonnene hans – har oppnådd den samme fullstendige åndelige frigjøringen som Buddha selv oppnådde. Buddha bekrefter med lignende ord at både munker og nonner har gjort det – ikke få, men mange:
Men la oss se bort fra deg selv, Gotama. Finnes det så mye som én munk blant elevene dine som har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå?
Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere munker blant elevene mine har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at han selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå.
Men la oss se bort fra deg selv og munkene, Gotama. Finnes det så mye som én nonne blant elevene dine som har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at hun selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå?
Ikke bare ett hundre, ikke bare to, tre, fire eller fem hundre, men mange flere nonner blant elevene mine har fridd seg fra forurensningene i sinnet, slik at hun selv forstår og virkeliggjør sinnets frigjøring gjennom visdom og hviler i denne her og nå. [vi]
Denne likheten i menn og kvinners åndelige oppnåelser blir også uttrykt om de menn og kvinner som bor hjemme (som lekfolk) med oppnåelser som nærmer seg munkenes og nonnene sine.
Imidlertid har forskere av buddhismen hevdet at denne «soteriologiske[vii] inklusivitet» av kvinner i skriftene går sammen med «institusjonell androsentrisme» i betydningen at menn stort sett (men ikke utelukkende) er sentrum for oppmerksomheten i de samme skriftene. Årsaken til dette sies å være at klosterfellesskapet til Buddhas tilhengere den første tiden i stor grad besto av og var ledet av menn. Selv negative stereotyper av kvinner («asketisk misogyni») finnes også i disse skriftene.
Men i lys av Buddhas tydelige utsagn om likestilling og inkludering kan vi imidlertid se på slike diskrepanser mer som refleksjoner av verdiene i samfunnet som buddhismen oppsto i enn som Buddhas egne tanker.
Buddhismens historie, i mer enn to tusen år over store deler av verden, viser at kvinner har spilt viktige roller innenfor denne religionen. Deres bidrag har vært avgjørende for buddhismens utvikling og ekspansjon. Men kvinner har ikke på langt nær delt likt med menn rollene som religiøse ledere.
Vi tror at en sann forståelse av prinsippene om likestilling og inkludering som er uttrykt i Buddhas lære, betyr at økt innsats for buddhister i dag er nødvendig for å sikre større deltakelse av kvinner som lærere og ledere av buddhismen.
Dette vil gjør det mulig for buddhismen å utvikle seg på mer autentiske måter og bidra til at den kan fortsetter å blomstre i den moderne verden.
[i] Egil Lothe har forfattet dette notatet om buddhisme og kvinner som Dr. Carola Roloff, professor ved Universitetet i Hamburg, også har deltatt i utformingen av. Dokumentet har som siktemål å uttrykke en autoritativ fortolkning av den historiske Buddhas utsagn om kvinners plass i buddhismen samtidig som det peker på den utfordring buddhister i dag står overfor. Notat er opprinnelig skrevet på engelsk og fremlagt for European Buddhist Union
[ii] Gotami sutta (AN 8.51), Anguttara Nikāya, Sutta Pitaka
[iii] “Dhamma” betyr her virkelighet eller sannhet
[iv] Soma Sutta (SN 52), Samyutta Nikāya, Sutta Pitaka
[v] Theragatha, vv. 1256/57, Khuddhaka Nikāya, Sutta Pitaka
[vi] Mahāvacchagottasutta (73 MN), Majjhima Nikāya, Sutta Pitaka
[vii] Soteriologi, fra gresk soteria frelse + logi læren om betegner de forestillinger en bestemt religiøs gruppe gjør seg om hvor «frelsen» kommer fra, til hvor den fører og hvordan (Wikipedia).
BILDER: Nonner i Sri Lanka ©Buddhistforbundet
