Svein Myreng: Essensen av Buddha-dharma

Det kanskje viktigste av Gautama Buddhas foredrag begynner slik:

“Det finnes en direkte vei til å foredle levende vesener, til å overvinne sorg og klage, til å gjøre slutt på smerte og tungsinn, til å finne den rette metoden og til selv å erfare nirvana. Det er oppmerksomhetens grunnlag.” 1

Dette sitatet viser klart hva som er kjernen i buddhismen – eller Buddha-dharma, som er det egentlige navnet. Buddhismen har elementer av religion, filosofi, psykologi og samfunnsanalyse, men den er ingen av disse tingene. Den er en måte å leve på, en praksis – en vei til større livsglede og frihet for en selv og andre. “Akkurat som havet bare har én smak: smaken av salt, har dharma bare én smak: smaken av frihet,” sa Buddha. Det er viktig å huske på dette når vi studerer buddhismen. Ellers kan læren lett bli misforstått, slik tallrike forskere og forfattere i Vesten har misforstått den.

Oppmerksomhet er altså essensen av Buddhas lære. Ved å være oppmerksomt tilstede i kroppen, følelsene, sinnstilstandene og alle ting vil vi både komme frem til større sinnsro og en innsikt i dypet av oss selv og verden; en innsikt som går bakenfor alle merkelapper og ideer. Men det er nødvendig å ha holdepunkter i treningen og få hjelp når vi står fast på forskjellige måter. Derfor har de ulike buddhistiske tradisjonene utviklet en stor mengde hjelpemidler – etiske øvelser, meditasjonsformer, tekster for ettertanke, ritualer. Bruker vi disse hjelpemidlene i arbeidet med å lære oss selv å kjenne, vinne større frihet og menneskelighet, virker de etter hensikten. Tar vi dem som absolutter, som dogmer, dreper de hele buddhismen!

Men når det ikke finnes absolutte holdepunkter for tanken, hvordan kan vi vite at vi er på rett vei? Delvis er det viktig å praktisere i et fellesskap, hvor vi kan støtte hverandre og hjelpe hverandre når vi kommer inn på blindspor. Det er også viktig å ha kontakt med en lærer som går veien selv og har innsikt. Den viktigste målestokken er imidlertid vår egen sunne fornuft, som Gautama Buddha svarte da kalama-folket var i tvil om hvem de skulle tro på. Det var så mange filosofer og religiøse lærere som prekte motstridende læresetninger.

“Det er riktig å tvile, for i usikre situasjoner vil tvil alltid oppstå …. Ta ikke deres avgjørelse på grunnlag av hva dere har hørt, konvensjoner, løse antakelser, ved å stole på hellige tekster, ved resonnementer, logikk, eller ved å holde fast på det dere ønsker er sant – og absolutt ikke ut fra respekt for en lærer!… Men når dere selv vet at noe fører til skade og lidelse hvis man utfører det – da bør dere avvise det. Og når dere selv finner ut at noe fører til gavn og lykke – da bør dere praktisere det.” 2

Som en målestokk for hva som fører til noe godt for en selv og andre, beskrev Buddha “De fire guddommelige sinnstilstander” – kjærlighet, godhet eller medfølelse, glede og sinnslikevekt. I den grad vi kan se at livet blir mer preget av disse fire, kan vi regne med å være på rett vei. Disse fire sinnstilstandene leder helt fram til buddhismens høyeste mål – den lykke, frihet og godhet som gis det forsøksvise navnet nirvana – utslukningen av all grådighet, hat og illusjon. 3 Metta-sutta – foredraget om kjærlighet, er da også en av de aller viktigste tekstene i buddhismens historie. Her et lite utdrag:

Måtte alle levende vesener
bli lykkelige til sinns!
Måtte ingen svikte en annen
og heller ikke
føle forakt for noen,
og heller aldri ønske en annen vondt,
verken ut fra motvilje
eller i sinne!
Liksom en mor er villig
til å våge sitt liv
for å beskytte sitt eneste barn,
bør vi utvikle et grenseløst sinnelag
til gode for alt som lever.
Vi bør utstråle
en følelse av kjærlighet til hele verden,
en kjærlighet uten stengsler eller motvilje.
I hver våken stund,
enten vi går, står, sitter eller ligger,
bør vi ha dette for øye.
Det er det som menes
med høyverdig livsførsel. 4

De fire guddommelige sinnstilstander var felles tankegods for mange av de filosofiske og yogiske skolene i India på Buddhas tid. Selve egenskapene kjærlighet, godhet, glede og sinnslikevekt – er allmennmenneskelige egenskaper, uansett hvilket livssyn man måtte bekjenne seg til. Det viktigste er metodene som kan gjøre at disse fire blomstrer i oss, og etter hvert preger oss fullstendig.

Som nevnt er oppmerksomhet kjernen i buddhismen. Men oppmerksomheten finnes ikke i et vakuum – den står i sammenheng med våre holdninger og måten vi lever på. Dette blir uttrykt gjennom “Den edle åtteleddede veien” som handler om å fullende sine oppfatninger, tenkemåte, talevaner, etiske handlinger og yrkesliv, sammen med innsats for å fremelske positive sinns-tilstander, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne. 5

La oss se nærmere på de enkelte leddene i denne veien. Rett oppfatning har å gjøre med en tillit til at våre handlinger har konsekvenser – dårlige handlinger vil føre til dårlige resultater, gode handlinger til gode resultater. Vi kan øve opp gavmildhet, integritet og toleranse.

Så en tanke og høst en handling.
Så en handling og høst en vane.
Så en vane og høst en personlighet.
Så en personlighet og høst en skjebne. 6

En rett tenkemåte er preget av holdninger som rommer velvilje, ikkevold og et ønske om å leve enkelt. Gjennom treningen i oppmerksomhet vil vi lære oss selv bedre å kjenne, og åpne opp for den godheten som finnes dypest i alle mennesker. Dette påvirker måten vi tenker på. Men rett tenkning gir også retning til oppmerksomhetstreningen. Når vi er oppmerksomme på våre egne feil og mangler – eller andres – kan vi da se på dem med velvilje og et åpent sinn? Dette er avgjørende for å komme noen vei i meditasjonen. En hektisk livsstil, preget av havesyke, ambisjoner og trang til sterke opplevelser, vil også være en dårlig bakgrunn for øvelsen i meditasjon.

Ut fra rett tenkning springer rett tale, handling og yrkesvalg, som sammenfattes i de fem etiske øvelsene: ærefrykt for livet – å avstå fra å drepe; gavmildhet og ikke å stjele; ansvarlighet i seksuelle forhold; vennlig og lyttende tale uten løgn, unngå harde og sårende ord eller bakvaskelser; og klarheten som vi får ved å avstå fra rusmidler. 7 Gjennom å leve på denne måten, er vi nødt til å lære mye om oss selv, og det vil falle oss naturlig å forsøke å styrke de gode sidene i oss selv, og gi mindre plass til de dårlige. Dette må skje på en ikkevoldelig måte, som lar oss oppleve og bli kjent med hele spekteret av følelser, men som går ut på å velge de handlinger som er i tråd med våre idealer. Hvis buddhismen har rett, vil ikke dette føre til et traurig liv fattig på gleder, men tvert imot til et rikere liv. Vi minsker samvittighetskonflikter og lar våre beste sider utfolde seg. Hva kan være bedre enn det – og ikke minst: Det er mulig for alle som er villige til å investere tid og krefter på å øve!

Dermed er vi kommet til rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon, og ringen er sluttet. For den åtteleddede veien er ikke noen snorrett vei hvor vi gjør oss ferdig med leddene ett etter ett. Den er en sirkel, et nettverk hvor alle leddene påvirker hverandre og styrker hverandre. Det klassiske buddhistiske symbolet, hjulet med åtte eiker, er det beste bildet på denne veien.

Den åtteleddede veien er den fjerde av det som trolig er den mest misforståtte delen av Buddhas lære: De fire edle sannheter. Tallrike kommentatorer har forsøkt å gjøre De fire edle sannheter til et altomfattende filosofisk system, som begynner med å si: Livet er lidelse. I verste fall fortsetter de med å si at lidelsen skyldes livstørst – et uttrykk som kommer fra Schopenhauer, ikke fra Buddha! Ved å slukke livstørsten, når man nirvana, som er en slags evig død, fullfører de. Dermed er vi langt ute på jordet! La oss isteden finne tilbake til en enklere, mer praktisk forståelse.

Et utgangspunkt for all buddhistisk tenkning er noen enkle observasjoner: Absolutt alle ting er i forandring, og alt står i samspill med alt annet. Det finnes ikke noen evig uforanderlig kjerne, hverken i ting, levende vesener, mennesker eller noen guder. Hvis vi tror at det finnes noen slik uforanderlig, varig kjerne i oss selv eller livet rundt oss, og dermed prøver å holde fast på våre opplevelser, går vi imot naturens vesen. Vi lar oss binde til fortid og framtid istedenfor å leve her og nå – og det skaper lidelse.

Lengt ikke etter fortiden.
Fortap deg ikke i framtiden.
Fortiden finnes ikke lenger.
Framtiden er ennå ikke kommet.
Ved å se dypt på livet som det er
akkurat her og nå,
hviler utøveren
i stødighet og frihet. 8

Den første av De fire edle sannheter sier ikke at livet er lidelse eller at alt er grusomt, men sier at det finnes vonde opplevelser i livet – og at vi ikke bør rømme fra dem, men gå inn i dem og prøve å forstå dem. Gjør vi det, vil vi få innsikt i årsaken til det vonde (den andre sannheten), våre nærmest automatiske tendenser til å reagere med motvilje eller begjær på alt vi opplever.

Men “lidelse er ikke nok,” som zen-mester Thich Nhat Hanh sier. Vi må ikke bare fokusere på det som er vondt, men også være åpne for alle de vakre opplevelsene livet rommer. “Hvor vi enn er, hele tida, har vi evnen til å glede oss over solskinnet, hverandres nærvær, og endog følelsen av at vi puster. 9 Hvis vi ikke holder fast på våre snevre oppfatninger av hvordan tingene skal være, vil vi åpne oss for gleden som finnes her og nå.

Jo mer vi greier å se og gi slipp på den automatiske tendensen til å “fryse fast” våre opplevelser i ideer og stivnede følelser, desto mer vil vi bli fri – fri til å leve med våkenhet og godhet. Det er denne friheten nirvana handler om. Imidlertid ligger tendensen til å holde fast dypt i det ubevisste – i mønstre av redsel, grådighet, sjalusi, hat og uvitenhet.

Derfor trengs trening, og vi er tilbake ved den åtteleddede veien. Fordi veien til nirvana krever mye mer enn bare intellektuelle ferdigheter, har buddhister alltid vært forsiktige med å si noe konkret om hva nirvana er. Man vil ikke lede de søkende inn i ørkesløse filosofiske spekulasjoner. Men noen egenskaper har vært nevnt, som frihet og stødighet. Meditasjonsmesteren Bhante Gunaratana har gitt en enkel beskrivelse: Nirvana er den høyeste lykke. 10 Gleden preger både veien og målet for buddhistene, en glede som ikke bygger på å utbytte andre mennesker eller naturen, men som går ut på å leve våkent, enkelt og harmonisk.

La oss avslutte med å sitere Shariputra, en av Buddhas nærmeste – og klokeste følgesvenner: “Den som smiler og ler mye, som er fylt av glede og  munterhet, oppfører seg godt overfor andre, liker å holde seg våken, utvikler god moral, konsentrasjon og visdom, trenger inn i den dypeste visdom og når fram til det endelige mål, som er å virkeliggjøre nirvana. Med smilende visdom oppnår man alt dette, det er dette som er smilende visdom.” 11

NOTER:

1 Fra Satipatthana-sutta – foredraget om oppmerksomhetens grunnlag. Finnes på norsk i Nyanaponika Thera: Oppmerksomhetstrening. Solum 1988.

2 Utsnitt fra Kalama-sutta, som bl.a finnes i Kornfield (red.): Teachings of the Buddha. Shambala 1996.

3 Se Richard Gombrich: How Buddhism Began. Athlone 1996 og Thich Nhat Hanh: Teachings on Love. Parallax Press 1997.

4 Metta-sutta finnes i mange versjoner. Denne bygger i hovedsak på Kåre A. Lies oversettelse i forrige utgave av Buddhismen i Norge. Buddhistforbundet 1993.

5 Den åtteleddede veien og De fire edle sannheter finnes også gjengitt i mange bøker. På norsk finnes først og fremst Walpola Rahula: Buddhas lære. Solum 1991. På engelsk vil jeg anbefale: Ajahn Sumedho: The mind and the Way. Rider 1995; og Thich Nhat Hanh: The Heart of the Buddhas Teaching. Parallax 1998.

6 Thich Thien-An: Zen Philosophy, Zen Practice. Dharma Publishing 1975.

7 Se Ajahn Sumedho: The Mind and the Way, Jack Kornfield: A Path with Heart. Bantam 1993, og Thich Nhat Hanh m.fl.: For a future to be Possible. Parallax 1993. Se også Joanna Macy: World as Lover, World as Self, Parallax 1991 for en beskrivelser av buddhistisk etikk i forhold til moderne spørsmål (særlig naturvern).

8 Bhaddekarattasutta, oversatt etter Thich Nhat Hanh: Your Appointment with Life. Parallax Press 1990.

9 Thich Nhat Hanh: Å være fred, Buddhistforbundet 1989.

10 Bhante Henepola Gunaratana intervjuet av Per Arne Kobbevik i Nettverk-nytt.

11 Sammenfattet etter Kåre A. Lies oversettelse i Karma, skandinavisk buddhistjournal nr. 4/ 1990.