Buddhismen VII – buddhismen og samfunnet 

 

VOLD OG KRIG

Et av navnene til Buddha er ”fredsfyrste”. Krig og maktbruk har ingen plass i buddhismen. Idealet er ikke å vinne over andre, men å vinne over seg selv. Den ideelle buddhist er beskrevet slik:

Den som har sluttet fred med alle
levende vesener, sterke som svake,
og som verken straffer eller dreper, –
den vil jeg kalle en høyreist.             

Dhammapada, vers 405.

En gang holdt en krig på å bryte ut mellom to riker fordi de ikke kunne bli enige om hvordan de skulle fordele vannet i elva mellom de to rikene. To hærer stod allerede fylket til kamp da Buddha fikk høre om det. Han gikk til begge partene og fikk dem til å innse hvor meningssløs en slik krig ville være. Han ba dem svare på dette spørsmålet: ”Hva er mest verdifullt, vann eller menneskeliv?” Svaret ga seg selv, og partene ble enige om å dele vannet i elva.

Buddhismen har gjennom hele sin historie holdt fast ved idealet om ikkevold. Munken Shantideva, som levde i India på 700-tallet, skrev disse versene:

Det er galt av meg å hate
dem som ødelegger stupaer og hellige statuer
og som krenker den sanne læren,
fordi buddhaer og bodhisattvaer kan aldri skades.

Når noen skader våre læremestere, våre slektninger
eller andre som er oss kjær,
må vi innse at dette skjer på grunn av mange årsaker
og la være å hate dem.

Bodhicaryavatara, VI, 64–65

Buddhismen kan derfor kalles en pasifistisk religion. På den annen side ser vi at de buddhistiske statene ikke har vært pasifistiske. De har brukt militærmakt for å forsvare seg. Noen ganger har de også angrepet andre stater. Et eksempel på det siste er Burma som på 1700-tallet gikk til gjentatte angrep på Thailand og til slutt inntok og ødela den thailandske hovedstaden Ayutthaya i 1766.

Ønsket om å forsvare landet sitt når det har vært truet, har fått buddhister til å akseptere bruk av vold. Men dette strider mot buddhismens lære. For munker og nonner er all bruk av vold utenkelig. De har representert idealet om ikkevold.

Noen ganger har likevel enkelte munker hevdet at det er riktig å kjempe for landet sitt med vold, selv om dette bryter med buddhismens prinsipp om ikkevold. Konflikten i Sri Lanka med tamiler som ønsker å etablere en egen stat på øya, har fått buddhister til å støtte bruk av militær makt. De fleste singaleserene, som utgjør over 70 % av befolkningen på øya, er buddhister. Mange av dem ser på Sri Lanka som en stat, som på en særlig måte er knyttet til buddhismen. Å verne denne staten er for mange av dem det samme som å verne buddhismen. Andre ser på en slik nasjonalisme som noe som bryter med buddhismens idealer og som dermed er med på å ødelegge buddhismen. De mener derfor at det beste vern av buddhismen er å skape fred mellom tamiler og singalesere.

Denne aktuelle konflikten to slutt i mai 2009 da den tamilske terroristorganisasjonen LTTE ble nedkjempet. Problemstillingen knyttet til bruk av militær makt er aktuell i alle situasjoner hvor freden trues. Valgene en gjør kan være vanskelige men buddhister vil oftest se på statens bruk av vold som nødvendig for å opprettholde stabilitet og fred.

 

LIKEVERD

I India var menneskene fra gammelt av delt inn i fire store klasser: prester, krigere, bønder og tjenere. Disse klassene hadde ulik status; prestene stod over krigerne, krigerne over bøndene, bøndene over tjenerne. Menneskene ble født inn i den klassen foreldrene tilhørte, og tilhørte den hele livet. Disse klassene blir gjerne kalt kaster, og i skriftene i hinduismen ble det hevdet at menneskene var skapt forskjellige på denne måten.

Buddha tok sterk avstand fra dette systemet og argumenterte mot det på forskjellige måter. Menneskene er en art, forklarte han, slik at inndelingen i kaster er uten grunnlag i virkeligheten.  Påstanden om at noen mennesker var mer verd enn andre var derfor en ond og falsk påstand.

Alle mennesker, uansett hvilken klasse de tilhørte, var likeverdige og hadde den samme muligheten til å nå nirvana. De som stod lavere enn andre, sa Buddha, var de som så ned på sine medmennesker fordi de hadde forherdet hjertet sitt på grunn av rikdom eller kaste.

I munke- og nonneordenen som Buddha opprettet, var det ikke lov å behandle folk forskjellig på grunn av den posisjonen noen hadde hatt i samfunnet før de ble munker eller nonner. Noen av de fremste lederne av munke- og nonneordenen hadde tilhørt de laveste kastene før de ble ordinert. Et eksempel på dette er munken Upali. Han var den fremste eksperten på munkereglene og ledet arbeidet med ”Disiplinsamlingen” under det første konsilet etter Buddhas død. Før han ble munk hadde han vært en barberer, som var et foraktet yrke som bare de laveste kastene hadde.

 

FATTIGDOM

Buddha snakket mye om at hvert enkelt menneske har ansvar for livet sitt. Det vi gjør av gode og dårlige handlinger vil prege fremtiden vår. Likevel snakket Buddha også om at forhold i samfunnet påvirker hvert enkelt menneske i negativ eller positiv retning. Når tyveri og vold ble utbredt i et samfunn, skyldtes det, etter Buddhas mening, at velstanden i samfunnet var ulikt fordelt. I en tekst i Tripitaka står det:

Fordi de eiendomløse ikke fikk del i samfunnets goder ble det vanlig med fattigdom, fordi fattigdom var blitt vanlig begynte folk å stjele, fordi folk begynte å stjele ble det mer og mer vold, fordi det ble mer og mer vold ble det vanlig å drepe …

Fra Cakkavattisihanada Sutta

For å få bort kriminalitet i et samfunn, mente Buddha at det var nødvendig å bedre levekårene for de fattige ved å bedre lønningene, og hjelpe bønder med såkorn og jordbruksredskaper.

Munker i dag er derfor ikke bare opptatt med sin egen og andres åndelige utvikling. Mange steder arbeider de også for å forbedre de økonomiske og sosiale forholdene i samfunnet. Et eksempel på en slik munk er den thailandske munken Phra Khru Sakorn som i 1962 ble abbed for et kloster i en landsby utenfor Bangkok. På den tiden var landsbyen fattig og manglet både vannforsyning og veier. Alkoholisme, narkotikamisbruk og kriminalitet var utbredt. Phra Khru Sakorn så at han måtte begynne med å hjelpe folk med å overvinne fattigdommen. Han satte i gang graving av brønner og kanaler og oppfordret bøndene til å plante kokospalmer. Når prisen på kokosnøtter gikk ned, oppfordret ham dem til å dyrke sukkerrør. Han organiserte bygging av dammer og veier og fikk elektrisitet til landsbyen. Sakorn kjempet også mot at pengeutlånere og handelsmenn utnyttet bøndene. Folk ble dermed bedre i stand til å overvinne problemene sine. Men etter hvert som det ble mer velstand i landsbyen, ble folk mer materialistiske, og det ble større forskjeller mellom rike og fattige. For å gjøre noe med disse problemene, organiserte han en ungdomsgruppe, en kvinnegruppe og en låneforening knyttet til klosteret. Gjennom låneforeningen kunne fattige få låne penger til å starte forskjellige virksomheter. Målet hans var å få folket i landsbyen til å samarbeide bedre slik at de ikke ble utnyttet av rike folk utenfra.

Samtidig har Phra Khru Sakorn fremmet folks åndelig utvikling. Han har undervist mange i meditasjon og samlet folk for å studere buddhismen. Selv om landsbyen fortsatt har sine problemer, har han lykkes med å få folk til å forstå at buddhismen ikke bare handler om å gjøre noe med våre indre problemer, men at den også handler om å forandre samfunnet.

 

KVINNER I BUDDHISMEN

Fem år etter at Buddha opprettet en munkeorden, opprettet han også en orden for nonner. Nonnene ble først opplært av munkene og måtte godta at munkene hadde forrang fremfor dem når de møttes. Ellers levde nonnene på samme måte som munkene og hadde ansvar for sine egne klostre. Nonnene mediterte, studerte læren og noen av dem ble kjente læremestere som talte til store forsamlinger. I Tripitaka finnes en samling vers skrevet av de første nonnene. Denne samlingen kalles Therigatha som betyr ”Søstrenes sanger” som nylig er oversatt til norsk. Også i andre deler av Tripitaka finner vi vers skrevet av nonnene, som understreker at det ikke er forskjell på menn og kvinner når det gjelder muligheten til å nå oppvåkning:

Dette er veien.
Enten det er en mann eller en kvinne
vil den som går denne veien
nå nirvanas fred.

        Samyutta Nikaya, 1,5.6

En nonne som er blitt husket spesielt, er Sanghamitta som kom til Sri Lanka i det tredje århundret før vår tidsregning, for å etablere nonneordenen der. Hun hadde også med relikvier av Buddha og en stikling fra Bodhi-treet som ble plantet i hovedstaden. I Sri Lanka feires fullmånedagen i desember fortsatt til minne om Sanghamitta. På denne dagen minnes en både at nonneordenen ble grunnlagt og at Bodhi-treet kom til Sri Lanka.

I Sri Lanka og Sørøstasia ble tradisjonen med å ordinere nonner brutt. I dag har ikke kvinner i klostrene status som nonner, selv om de mange steder praktiserer buddhismen bedre enn munkene og blir respektert for dette av legfolket.

I Kina, Vietnam og Korea er tradisjonen med ordinasjon av nonner bevart. Her er det mange nonner som spiller en viktig rolle i buddhismen. Ikke minst er mange nonner aktive når det gjelder sosialt arbeid.

   Les om Buddhismen og samfunnet

 

  • Vold og krig
  • Likeverd
  • Fattigdom
  • Kvinner i buddhismen