Buddhismen V – templer og klostre 

 

ET KLOSTER I KOREA

Klokken er tre om morgenen. En munk vandrer omkring mellom bygninger skjult av nattemørket. Den gjennomtrengende lyden av slag mot et uthulet trestykke vekker munkene som sover. Munkene ruller sammen sengetøyet og går for å vaske seg. Etter en stund serveres rykende varm te. Munkelærlingene åpner bøkene for å rekke en stund med utenatlæring. Kvart på fire toner tjueåtte slag på tempelklokken utover landskapet og varsler at dagens første samling i Buddha-hallen begynner. Det er morgen i et kloster i Korea. Når det siste klokkeslaget lyder, skal alle munkene være på plass i hallen. Alle reiser seg og bøyer seg ned mot gulvet tre ganger. Munkene synger i kor:

Med stor hengivenhet ærer vi ham som er hele verdens veiviser og mester, ham som er en kjærlig far for alle levende vesener, ham som er vår opprinnelige mester: Shakyamuni Buddha.

………..

Vi ber videre om at vi, samtidig med alle levende vesener i hele verden, må komme dit Buddha er.

Etter et kvarter er samlingen slutt. Munkene går ut av Buddha-hallen i en lang rekke. De som studerer går til klosterskolen. De som mediterer går til meditasjonshallen. De som skal arbeide, går dit de har sine arbeidsoppgaver. Klokka seks serveres frokost. Den består vanligvis av risgrøt med syltede grønnsaker. Om morgenen er oppmerksomheten klarest. Dette er derfor den beste tiden for å studere og meditere. Etter en kort seremoni klokka halv elleve, spiser munkene lunsj som er dagens hovedmåltid. Før de spiser sier de i kor:

La oss tenke over arbeidet som ligger bak dette måltidet og la oss tenke over om vi fortjener denne ofringen. La oss overvinne grådighet og se på dette måltidet som næring for å kunne se sannheten og for å nå den sannheten som ligger bortenfor det vi kjenner.

Opprinnelig var dette dagens siste måltid. I land med kaldt klima, slik som Korea, er det vanlig med et måltid i fem tiden. En kaller dette siste måltidet ”medisin”, for å markere at det er forskjellig fra de andre måltidene. Klokken seks samles munkene igjen i Buddha-hallen. Kvelden er en periode med stille studier og meditasjon. Klokken ti går vanligvis munkene til sengs.

 

ÅRET I KLOSTERET

Livet i klosteret skifter med årstidene. Om vinteren og sommeren følger en et strengt program med meditasjon hele dagen for dem som har det som hovedoppgave. Noen dager kan munkene sitte i meditasjon i over fjorten timer. Bare stille måltider avbryter tiden i meditasjonshallen. Om våren og høsten er det et mer avslappet program. På denne tiden får munkene lov til å dra på vandring til andre klostre. På denne måten kan de lære fra andre mestere. De kan også velge å bosette seg i et annet kloster den neste årstiden. Om våren er det spesielle aktiviteter for vanlige buddhister som kommer til klosteret for å praktisere meditasjon sammen med munkene. I tillegg feires de buddhistiske høytidene slik som nyttår, vesak og avalambana i klosteret.

 

BYGNINGENE I ET KLOSTER

Et buddhistisk kloster har mange funksjoner: Det er hjem for munker eller nonner, tilfluktsted for mennesker i nød og skole for dem som vil studere Buddhas lære. Det er også et sted der folk kan komme for å ære Buddha og bodhisattvaer.

Buddhismen i Korea, Vietnam og Japan kom opprinnelig fra Kina. Derfor ligner klostre i disse landene på hverandre, selv om de også har sine særtrekk. Mange buddhistiske klostre ligger i skoger og fjellområder. Det er fordi stillhet og ro er viktig for dem som skal meditere.

Når en kommer til et koreansk kloster, går en først gjennom tre porter. Den ene av portene er en bygning med fire statuer av mektige krigere. Det er de fire vokterne, en for hver av de fire himmelretningene. De symboliserer åndsmaktene som beskytter klosteret. Etter den tredje porten går en forbi et klokketårn og et trommetårn – to bygninger på hver sin side av hovedinngangen.

 

BUDDHA-HALLEN

En steintrapp fører opp til hovedbygningen, Buddha-hallen. I hallen ser en tre store statuer av Buddha. Statuen i midten er Shakyamuni. Fordi han grunnla buddhismen, som fortsatt eksisterer etter 2500 år, kalles han nåtidens buddha. Statuen til venstre er buddhaen Dipankara som levde i en tidsepoke før vår. Til venstre er en statue av Maitreya, en buddha som kommer i fremtiden for å fornye buddhismen.

På hver sin side av Shakyamuni står Ananda og Kashyapa som var de to fremste disiplene hans. Ananda var den som husket alle talene Buddha holdt og som gjenfortalte dem på det første konsilet. Kashyapa var den som forstod Buddhas oppvåkning og som overførte visdom gjennom meditasjon. Ved siden av buddhastatuene står skikkelser prydet med smykker og kroner. Det er de store bodhisattvaene slik som Avalokiteshvara og Kshitigarbha. På alterbordene foran statuene er det satt frem fat med frukt og vaser med blomster og i lysestakene er det tent levende lys. Foran statuene ligger tepper der buddhister bøyer seg ned med pannen i gulvet for å ære Buddha. Gjennom hele hallen kjennes duften av røkelse.

*mt * En bodhisattva er en person som har avlagt et løfte om å nå oppvåkningen for å kunne hjelpe levende vesener. Bodhisattvaene, som det er statuer av i templene, er personer som har nådd langt i åndelig utvikling og som har levd for lenge siden. Etter buddhistsk lære lever de fortsatt som åndelige vesener og kan hjelpe mennesker som ber til dem.

Avalokiteshvara er navnet på en bodhisattva. Avalokiteshvara er et åndelig vesen som samtidig kan vise seg i mange forskjellige skikkelser. I Kina kalles denne bodhisattvaen for Guanyin og er kjent i forskjellige skikkelser. Mest kjent er Guanyin som en barmhjertig kvinneskikkelse.

Kshitigarbha er navnet på en bodhisattva som hjelper de døde. Han er fremstilt som en munk med vandrestav. *mt slutt*

Utenfor buddha-hallen står et monument bygd i granittstein, en stupa. Det ligner et tårn i sju etasjer selv om det ikke har tilsvarende høyde.

Bak buddha-hallen, i den roligste delen av klosteret, ligger meditasjonshallen. Dit kommer bare de munkene som mediterer.

Ved siden av disse bygningene ligger husene der munkene bor. Husene har kjøkken, spisesal, matlager, vedlager og det som ellers trenges der mange mennesker lever sammen.

Ett kloster i Korea har en helt spesiell bygning. Det er klosteret Haein-Sa som har to store haller der mer en 80.000 treplater er lagret. Treplatene, som har vært lagret her siden 1392, inneholder hele den buddhistiske skriftsamlingen på kinesisk. Over 52 millioner skifttegn er skåret speilvendt inn i treplatene. For at treplatene, som er av bjørk, skulle vare lå de først flere år nedsenket i sjøvann. Selve utskjæringen av skrifttegnene tok 16 år.

 

BUDDHISTISK ARKITEKTUR

De første årene som læremester, var Buddha og disiplene hans hjemløse vandringsmenn som sov under trærne. Etter hvert ga folk hytter til munkene og nonnene. Senere ble det også bygd enkle haller der folk kunne lytte til Buddhas undervisning. Noen munker fant tilholdssted i huler der de kunne meditere i stillhet. Etter at Buddha døde ble det bygd enkle gravhauger over restene fra kremasjonsbålet hans.

Dette har utviklet seg til de templene og klostrene vi kjenner i dag. Fordi klostrenes funksjoner ikke har forandret seg særlig de siste par tusen år, vil et kloster bestå av de samme slags bygninger som de første klostrene bestod av, selv om formen på bygningene har endret seg.

Siden 100-tallet av vår tidsregning har klostrene inneholdt templer med statuer av Buddha og bodhisattvaer. Disse bygningene er viktige fordi det er her legfolk kommer for å ære Buddha, og derfor ofte den største og vakreste bygningen i et kloster.

I Thailand er disse bygningene spesielt viktige. Alteret med statuer av Buddha er plassert på kortveggen mot inngangen som har en søylegang. Munkene sitter på en opphøyning foran alteret. Det finnes også en prekestol der abbeden sitter med korslagte ben og forklarer Buddhas lære for tilhørerne i hallen. De sitter på gulvet siden det ikke er stoler i et tempel.

Fra de eldste tider har klostrene hatt en hall for undervisning, et bodhi-tre, en stupa, samt boliger for munkene. Bodhi-treet er stiklinger fra det treet Buddha satt under da han nådde oppvåkningen i Bodh Gaya. I noen land, slik som Sri Lanka, er disse trærne viktige deler av klosteret. I andre land har de liten betydning. Det skyldes blant annet disse trærne ikke vokser der klimaet er kjølig. Undervisningshallen er viktig der templene er små. I store templer er det mindre bruk for undervisningshaller. Boligene til munkene skal være enkle, derfor har de ikke blitt noen viktig del av buddhistisk arkitektur.

Ved siden av templene er det derfor stupaene som har preget den buddhistiske arkitekturen. Disse har fått forskjellig utforming i forskjellige land. I Sri Lanka er den en hvitkalket kuppelformet bygning med en firkantet base og et rundt spir på toppen. I Kina har disse bygningene blitt tårn i mange etasjer. I motsetning til stupaene i andre land, kan en gå inne i en kinesisk stupa. Inne i en kinesisk stupa, eller pagode som en ofte kaller den, kan det stå statuer av Buddha.

 

SHWE DAGON STUPAEN I BURMA

Et tårn dekket av gullplater lyser mot tropehimmelen utenfor Burmas hovedstad Rangon. Hele bygningen har form som en klokke som samler seg i et spir innsatt med tusener av edelstener. Bygningen ligger midt på en stor åpen plass og reiser seg hundre meter over høydedraget den ligger på. Stupaen er den største og mest berømte i Burma, nemlig Shwe Dagon stupaen. Omkring den er en ring av mindre stupaer og templer. På den store plassen er det hele tiden mennesker som kommer for å ære Buddha.

Stupaen er gammel. Hvor gammel kan ingen si med sikkerhet. En legende knytter den til en fortelling om to kjøpmenn som brakte med seg åtte hodehår fra Buddha. Disse ble lagt inn i Shwe Dagon stupaen. På 1400-tallet fikk stupaen den størrelsen den har nå. Hver gang det har vært jordskjelv og krigsødeleggelser har bygningen blitt restaurert på nytt.

I store haller sitter munker og underviser om Buddhas lære til de fremmøtte. Noen steder sitter menn og kvinner i dyp meditasjon. De fleste som kommer til Shwe Dagon stupaen kommer for å ære Buddha med blomster, lys og røkelse. De bøyer seg ned foran statuene av Buddha og sier vers som dette:

Med lys
som skinner strålende
og jager bort mørket
ærer jeg den oppvåknede
som er alle verdeners lys
og som jager bort uvitenhetens mørke.

 

Dette er handlinger som skaper en positiv energi i sinnet. Derfor kommer mange daglig til stupaen for å gjøre en slik enkel handling. Etterpå kan en sette seg ned i skyggen av templene å se på det som foregår. Dette er også et sted der en kan treffe andre og snakke om åndelige og mer daglige spørsmål.

 

GROTTENE I AJANTA

En fjellside stuper bratt nedover mot en elv. Øverst vokser tett grønn jungel. En foss har skåret seg inn i fjellet. Vannet gir gjenlyd i stillheten som hviler over stedet. Det eneste tegn etter mennesker er kunstferdig uthuggede grotter. De ligger ved siden av hverandre midt på fjellveggen. Vi står foran Ajanta grottene i India. I løpet av en periode fra 100 – 500-tallet før vår tidsregning hugget buddhister ut tjueåtte grotter i fjellet. Grottene var boliger for munker som søkte et sted der de kunne meditere i stillhet ute i naturen. Etter hvert ble det også hugget ut tempelhaller med stupaer og statuer av Buddha.

Det som har gjort grottene så berømte, er de mange vakre maleriene som er malt på veggene. De viser hendelser fra Buddhas liv. Noen av dem illustrerer også historiene om Buddhas tidligere liv. Dette er de eneste indiske maleriene fra denne tiden som er bevart.

Fordi buddhismen i India forsvant som egen religion for omkring 900 år siden ble grottene glemt. De ble først oppdaget igjen i 1819 av engelske soldater. På grunn av sin kunstneriske betydning besøkes grottene nå av mange turister. For de buddhistiske pilegrimene vitner Ajanta om buddhismens storhetstid i India.

  

LÆRENS HJUL

Buddhismens historie begynte med at Buddha talte for første gang i Dådyrparken utenfor byen Varanasi. I skriftene står det at han ”satte Lærens hjul i bevegelse”.  Hjulet ble derfor det viktigste symbolet på Buddhas lære. Noen ganger er det en hjort på hver side av hjulet, for å minne om at Lærens hjul ble satt i bevegelse i hjorteparken. Tibetanske klostre har gjerne et hjul med hjort på hver side på taket over inngangsporten.

 

LOTUSBLOMSTEN

Et annet symbol er lotusblomsten. Fordi denne blomsten vokser i vannet samtidig som selve blomsten hever seg over det, er den et bilde på mennesket som lever i verden samtidig som det har et rent sinn som hever seg over det som er dårlig. Derfor sitter Buddha også på en lotusblomst som symboliserer at han er fri for alle urenheter slik som uvitenhet, hat og grådighet.

 

HAKEKORSET

Hakekorset er et buddhistisk symbol. I Kina står symbolet for tallet 10 000 som representerer evighet og er grunnbetydningen ved Buddhas lære. Derfor har Buddhastatuer et hakekors over hjertet på Buddha. Hakekorset, eller svastika som det egentlig heter, brukes mye i Øst-Asia. Det har blitt ødelagt som symbol i moderne tid i vestlige land fordi de tyske nazistene tok det i bruk som sitt symbol.

 

BUDDHA-STATUER

Buddhastatuer er den formen for kunst en mest forbinder med buddhismen i dag. Det mange ikke vet er at det tok lang tid før buddhistene begynte å lage statuer av Buddha. De første statuene av Buddha ble laget på 100-tallet av vår tidsregning. Det er faktisk et halvt årtusen etter at Buddha døde (Buddha døde i år 400 før vår tidsregning).

De første statuene var preget av påvirkning fra gresk kunst. Det kan synes underlig. Grunnen er at det der Pakistan nå ligger, var greske kongeriker i mange hundre år. Dette begynte med at den greske kongen Alexander den store, som i år 327 f.Kr. dro av sted for å erobre India.

Typisk for statuene av Buddha er forskjellige håndbevegelser som symboliserer forskjellige egenskaper og hendelser. Når Buddha holder begge hendene i fanget, symboliserer det at han mediterer. Når han holder en hånd ned med håndflaten vendt ut, symboliserer det gavmildhet. Når han holder en hånd opp med håndflaten vendt ut, symboliserer det at han beskytter.

Betydningen av meditasjon blir understreket av at han ofte sitter i meditasjonsstilling med bena i kors. Han sitter oftest på en krans av blader fra lotusblomsten. Det symboliserer at han er hevet over alle verdslige urenheter.

Noen ganger ser en statuer av Buddha som ligger. Dette er statuer av Buddha på dødsleiet da han lå mellom to trær utenfor byen Kushinagara.

Statuer av Buddha der han står, understreker at han hjelper og beskytter alle mennesker. Håndstillingen hans viser dette, fordi en stående Buddha gjerne holder høyre hånd opp med håndflaten vendt ut.

Noen steder finnes spesielt store statuer av Buddha. En slik statue stammer fra 400-tallet og står utenfor landsbyen Bamyan i Afganistan. I en fjellside ble det hugget ut en nisje med en 53 meter høy stående Buddha. I 1998 ble det bygd en 88 meter høy bronsestatue av Buddha i byen Wuxi utenfor Shanghai i Kina.

Statuene viser ikke Buddha slik han virkelig så ut, men viser et fullkomment oppvåknet menneske. Buddhister har laget statuer av Buddha i nesten 2000 år i en rekke forskjellige land i Asia. Statuene har beholdt de samme trekkene selv om spesialister kan se forskjell på statuer fra forskjellige tider og land.

Noen statuer viser ikke Buddha, men bodhisattvaer – mennesker som har nådd en høy grad av oppvåkning og har viet sine liv til å hjelpe andre. Disse statuene er gjerne prydet med kongekroner og smykker. Dette skal vise at de er prydet av alle slags gode egenskaper.

 

RELIEFFER

En beslektet kunstform er relieffene der figurer hugges inn i steinvegger. Det mest storslåtte eksempelet er Borobudur stupaen på Java i Indonesia. Den er egentlig en slags pyramide kronet av stupaer og har gallerier med relieffer som til sammen utgjør fem og en halv kilometer med bilder fra Buddhas liv og fra buddhistiske tekster. Dette byggverket ble fullført på begynnelsen av 800-tallet og imponerer ikke bare med sin størrelse. Den er et høydepunkt i kusthistorien som også har bevart bilder av en fortid vi ellers kjenner lite til.

 

MALEKUNST

Selv om statuene er den viktigste kunstformen er også malekunsten av stor betydning. Av veggmaleriene i templene i India er det bare maleriene i Ajanta-grottene som er tilbake. Dette har vært en høyt utviklet kunstform, det kan vi se i klostrene og templene i de landene som buddhismen bredte seg til. I Tibet er tradisjonen med veggmalerier fortsatt levende. Der er det også en tradisjon med malerier på lerret. 

I Kina er det flere berømte grottetempler med veggmalerier som fører tradisjonen fra Ajanta videre. Her ble det også utviklet nye kunstformer for eksempel tusjmalerier. I Øst-Asia fikk kalligrafien (kunstskrift) en særlig utvikling. De kinesiske skrifttegnene egnet seg særlig til denne kunstformen som ble svært utbredt blant buddhister.

 

MUSIKK

De første munkene resiterte Buddhas taler. Det var en slags enkel sang som hjalp dem til å huske talene. Slik ble de også gjort kjent for dem som skulle lære talene. Denne tradisjonen lever videre i Sri Lanka og Sydøstasia.

Ved siden av munkenes enkle resitasjon var det mange blant de vanlige buddhistene som ønsket å synge sanger der de lovpriste Buddha. Til disse sangene brukte en forskjellige musikkinstrumenter. I India har det frem til i dag vært en rik tradisjon for religiøse sanger innen alle religionene. Denne musikken har som mål å uttrykke en følelse av hengivenhet overfor Buddha.

Blant munkene utviklet det seg også nye sangtradisjoner. I Tibet og Kina begynte munkene å bruke forskjellige instrumenter som klokker, trommer, blåseinstrumenter og strengeinstrumenter. Denne musikken tar sikte på å skape en høytidsfull stemning ved seremoniene i templene.

 

DET BUDDHISTISKE FLAGGET

På buddhistiske høytidsdager er det vanlig å heise det buddhistiske flagget. Det har fem loddrette og fem vannrette striper i blått, gult, rødt, hvitt og oransje. Flagget ble laget i 1885 i Sri Lanka som den gangen var en engelsk koloni. Engelskmennene tillot det året for første gang at vesak skulle være en offentlig høytidsdag. Buddhistene ønsket i den forbindelse å ha et eget flagg. Fargene i det buddhistiske flagget gjengir de fem fargene, som ifølge noen tekster, lyste rundt Buddha. I dag er dette flagget et felles symbol for buddhister over hele verden.