Buddhismen IV – buddhisme i praksis 

 

BUDDHISME I HJEMMET

Det er tidlig morgen i et lite hus i utkanten av Bangkok. Foran et alterbord med en Buddha-statue sitter en mann. Han setter to vaser med blomster på hver side av statuen. Han tenner lysene på alterbordet. I skålen foran statuen brenner en røkelsespinne. Han holder håndflatene samlet foran seg og sier:

For den verdige, den fullkomment selvoppvåknede Buddha bøyer jeg meg ned.

Han hever hendene med håndflatene mot hverandre og bøyer så hodet mot gulvet. Så sier han: ”For Læren, som er godt forklart av Den fullkomne, bøyer jeg meg ned.” Til sist sier han: ”For Fellesskapet av Den fullkomnes disipler, som har praktisert godt, bøyer jeg meg ned”. Hver gang hever han hendene foran pannen og bøyer hodet mot gulvet.

Deretter sier han frem verset om å ta tilflukt i De tre verdier. I buddhismen er det tre verdier som en buddhist holder fast ved:

• Buddha – eksempelet på at det er mulig å nå fullstendig oppvåkning og frihet fra alt vondt.
• Dharma – læren som Buddha underviste om, men ikke bare læren men også det som det læres om, nemlig selve oppvåkningen – nirvana – og veien som fører dit.
• Sangha – fellesskapet av dem som praktiserer Buddhas lære og som derfor kan hjelpe og støtte andre som vil gjøre det samme.

Dette er verset om å ta tilflukt i De tre verdier:

Jeg tar tilflukt i Buddha.
Jeg tar tilflukt i Dharma.
Jeg tar tilflukt i Sangha.

Han sier frem dette verset tre ganger. Dette kalles å ta tilflukt i De tre verdier. Deretter sier han frem versene om å følge De fem levereglene: ikke ta liv, ikke stjele, ikke ha urett sex, ikke lyve, ikke bruke rusmidler. Så følger vers som handler om kjærlighet og medfølelse:

... Må alle levende vesener være fri fra hat, sykdom og sorg. Må de være lykkelige og må de kunne ta vare på seg selv.

Så følger en stund med stille meditasjon.

Til slutt sier han et vers der han ber alle levende vesener glede seg over den godhet i sinnet sitt som han måtte ha skapt i løpet av denne morgenstunden. Han ber på denne måten om at alle andre får del i denne godheten.

Måtte den godhet, som jeg har skapt,
nå eller andre ganger, bli utallige vesener til del.
Ved at de gleder seg over denne gaven av godhet
må alle vesener alltid leve
et lykkelig liv fri fra hat,
og må de finne den trygge veien
og må de få oppfylt alle sine gode ønsker.

En slik meditasjon hver morgen er viktig for en buddhist. Når en øver seg hver dag i å tenke gode tanker, slik en gjør her, blir det en metode til å forandre seg selv. Når en samtidig bruker kroppen og talen i forbindelse med meditasjonen, blir det også lettere å utvikle sinnet i positiv retning.

 

FULLMÅNE- OG NYMÅNEDAG

Den buddhistiske kalenderen følger månens bevegelser. En måne varer fra nymåne til nymåne. Fullmånedagen (den 15. dagen) er den viktigste dagen. Ellers er også nymånedagen og de to halvmånedagene helligdager for buddhistene. På disse dagene er det vanlig å besøke klostrene. Disse dagene kalles fastedager.

På fastedagene overholder buddhister ”De åtte levereglene” som er de samme som ”De fem levereglene” pluss tre leveregler til:

• Ikke spise fast føde etter middag (kl. 12.00).
• Ikke pynte seg og bruke parfyme eller se på eller delta i dans, sang, musikk og teater.
• Ikke å sove i myke senger.

Dessuten er leveregelen om ikke å ha urett sex utvidet til å gjelde alle seksuelle handlinger. De som vil overholde ”De åtte levereglene” står tidlig opp, tar et bad, kler seg i hvite klær og går til nærmeste kloster. Abbeden sier frem ”De åtte levereglene” foran gruppen av buddhister som så gjentar så ordene etter ham. Buddhistene som er kommet til klosteret bruker dagen til å lytte til munkenes undervisning, til å meditere og til å diskutere Buddhas lære.

Hensikten med ”De åtte levereglene” er å legge til side alle vaner som kan forstyrre en når en skal meditere og studere buddhismen. Fastedagen gir vanlige buddhister mulighet til å leve et døgn i klosteret sammen med munkene for å praktisere og studere buddhismen.

 

BUDDHAS FØDSELSDAG

Vesak er den viktigste høytidsdagen i den buddhistiske kalenderen og markerer Buddhas fødsel. Dagen feires på fullmånedagen i måneden vesak (vanligvis i mai etter vår kalender) som har gitt navnet til dagen. I Sri Lanka og i landene i Sørøstasia markeres også Buddhas oppvåkning og død på denne fullmånedagen. I Kina og Tibet feires fødselsdagen til Buddha en uke tidligere.

 

VESAK I THAILAND

Kveldsmørket har senket seg over tempelet. Men denne kvelden lyser et hav av levende lys opp plassen rundt den store stupaen midt i tempelet. Buddhister fra nabolaget bærer lys, blomster og røkelse mens de vandrer sakte rundt stupaen. Foran i prosesjonen går de gulkledte munkene. Etter tre runder rundt stupaen avsluttes vandringen foran alterbordene der folk ofrer lys, røkelse og blomster og bøyer seg ned for å ære Buddha. Inne i den store tempelhallen samles munkene og fremsier skriftene og lytter til abbedens prekener. Mange av buddhistene går også inn i tempelet for å høre på munkene hele natten. Vi er i Thailand under feiringen av vesak.

En stupa var opprinnelig en gravhaug bygd for benrestene etter Buddhas bålferd. Flere århundrer senere var de blitt minnesmerker over Buddha selv. Ved spesielle høytider går buddhister i ring rundt stupaene. Dette er en eldgammel måte å vise Buddha respekt på.

VESAK I KOREA

I Korea begynner dagen med at folk heller vann over en statue av Buddha som nyfødt barn. Når en gjør dette, sies dette verset:

Vi er nå kommet for å bade Buddha
med ønske om renhet, visdom, godhet og rettferd.
Måtte alle levende vesener som er tilsølt av sinnets urenheter
bli fri fra urenheter og nå Buddhas rene tilstand.

Statuen står i et vannbasseng på et eget blomsterprydet alter i tempelet. Alle blomstene minner om at Buddha ble født i Lumbini hagen i India. Dette skjer sammen med seremonier med taler av munkene, sanger og opplesning av tekster.

Om kvelden tennes fargede lanterner. De blir hengt opp mellom tempelbygningene. Når mørket senker seg, henger rad på rad med lanterner og lyser opp natten. Lanternene symboliserer Buddhas lys som opplyser hele verdens mørke.

I større byer går buddhister i opptog med lanternene. På dekorerte vogner er det satt opp statuer av Buddha. Hvert tempel stiller med en egen vogn. Munker og nonner såvel som vanlige buddhister bærer bannere og flagg. Det buddhistiske flagget ses overalt denne dagen.

 

VESAK I SRI LANKA

I templene blir det servert gratis vegetarmat til de besøkende. Under vesak-feiringen i noen land er det slik at slakteriene blir stengt, og det er ikke er lov å selge alkohol. Myndighetene markerer også vesak med at fanger får kortere straff og blir sluppet ut av fengslene.

Vesak er en tid da folk strømmer til templene. Det er også mye folk ute i gatene. Det settes opp store dekorasjoner med lys, blomster og bilder fra Buddhas liv. Noen steder er det friluftscener der det blir sunget buddhistiske sanger og spilt teaterstykker fra Buddhas liv.

 

VESAK I NORGE

I Norge feires vesak på litt forskjellig måte av de forskjellige buddhistiske gruppene som finnes her. De største gruppene, vietnamesiske og thailandske buddhister, har så mange medlemmer at de ikke får plass i templene sine, men må bruke en aula eller gymsal på nærmeste skole.

Omkring hundre norske buddhister feirer høytiden en søndags ettermiddag på meditasjonssenteret Karma Shedrup Ling (”Stedet for å studere og praktisere læren”) i Sørmarka utenfor Oslo. På flaggstangen mellom grantrærne vaier det buddhistiske flagget. I en tømmerbygning er det innredet et tempel. På alteret står en stor forgylt Buddha-statue som senteret har fått laget i Nepal. Alteret er dekorert med blomster og foran brenner mange telys. Seremonien begynner med at folk tar tilflukt i Buddha, Læren og Fellesskapet. Det gjøres på pali, Buddhas eget språk, på tibetansk, fordi det er buddhisme fra Tibet som praktiseres på dette senteret, og på norsk, fordi de som feirer dagen er norske. En munk fra Sri Lanka er på besøk og holder en tale om Buddhas liv og om hva denne dagen betyr for buddhister. Perioder med stille meditasjon blir avløst av opplesning av tekster. Som avslutning blir det sunget en sang om Buddha, sangen er nettopp blitt oversatt fra vietnamesisk til norsk. På gårdsplassen utenfor bygningen er det satt opp telt der det serveres vegetarisk middag til alle. Praten rundt bordene understreker at denne dagen også er en anledning for buddhister fra forskjellige steder til å bli kjent med hverandre. Etter bløtkake og kaffe drar folk hjem. Når skumringen legger seg over skogen, er det bare de som bor på senteret som er igjen. Foran den store Buddha-statuen sitter et titals mennesker i stille meditasjon i lyset fra de blafrende lysene på alteret.

 

MINNEDAG FOR DE DØDE

Det fortelles at Buddhas disippel Moggalana hadde overnaturlige evner slik at han kunne se hvordan de døde hadde det. Moggalanas mor hadde levd et dårlig liv og havnet etter døden i en tilstand der hun var pint av sult og savn. Moggalana så hvordan moren hadde det, og han forsøkte å bruke sine overnaturlige evner for å hjelpe henne ut av denne tilstanden. Det klarte han ikke. Han gikk da til Buddha og ba om råd. Buddha sa dette: ”På fullmånedagen i den syvende måned, når munkene har fullført tilbaketrekningen under regntiden, skal du ofre mat og andre nødvendige ting til dem, i navnet til dine foreldre og forfedre.” Moggalana gjorde slik han var blitt fortalt og så hvordan moren fikk del i den positive kraften i de gode handlingene som var tilegnet henne, og at hun klarte å fri seg fra den tilstanden hun hadde vært i.

I Kina og andre land i Øst-Asia har fortellingen resultert i en viktig buddhistisk høytid som kalles avalambana. På denne dagen samler folk seg i templene for å vise takknemlighet overfor sine foreldre og forfedrene. Sutraen om Moggalana og hans mor blir lest opp, og munkene tar imot ofringene fra legfolket.

I Øst-Asia er troen på at det er en forbindelse mellom levende og døde en del av kulturen. Derfor er det ikke bare de som praktiserer buddhismen som kommer til tempelet på denne dagen. Alle er opptatt av å vise omsorg for de døde.

 

TILBAKETREKNING I REGNTIDEN

I India kommer regntiden i juli og varer i tre måneder. Buddha ba munkene og nonnene om å holde seg i ro på ett sted i denne perioden. De skulle ikke vandre omkring slik de ellers gjorde. I buddhistiske land er dette en periode der både munker og vanlige buddhister bruker mye tid til meditasjon og studier. I noen land er det vanlig at mange menn blir munker disse tre månedene. Mange buddhister besøker klostrene i denne perioden for å lytte til undervisningen til munkene. På landsbygda har det vært vanlig at en ikke holder bryllup eller arrangerer verdslig underholdning denne tiden. Det er vanlig å feire avslutningen på munkenes tilbaketrekning. En viktig del av feiringen er at buddhistene gir munkene nye klær.

 

NÅR EN BUDDHIST BLIR VOKSEN

Opprinnelig var det å bli munk noe en ble for resten av livet. I de fleste buddhistiske land er det fortsatt slik – selv om de som ikke trives med å være munker står fritt til å bli vanlige buddhister igjen. Men i Burma, Thailand, Laos og Kambodsja har munkeordinasjon også blitt en markering av overgangen fra barn til voksen.

 

KORTTIDSMUNK I BURMA

Toner fra fløyter, xylofoner og trommer lyder fra den store festpaviljongen som er satt opp for anledningen. Paviljongen er forgylt og vakkert dekorert og skal minne om slottet den unge prins Siddhartha bodde i for over 2500 år siden. Tre gutter skal ordineres til noviser, dette markerer begynnelsen på livet som voksne menn. Festen før selve ordinasjonen er viktig. Slektninger og venner fra fjern og nær er invitert. Under festen skal også fire jenter få hull i ørene, det markerer at de er blitt voksne kvinner.

Dagen begynner med at munker fra klostrene i nærheten får et måltid i festpaviljongen. Deretter serveres det mat til gjestene som teller flere hundre. Guttene er kledd som prinser, for å minne om at de går i prins Siddharthas fotspor. Jentene er kledd som prinsesser.

Først drar de unge ”prinsene” og ”prinsessene” i prosesjon til klosteret der guttene skal bo etter at de er blitt ordinert til noviser. Guttene sitter på hester. Ved siden av går menn og holder hvite parasoller over dem – et tegn på kongelig status. Etter guttene kommer jentene i en vakkert dekorert vogn. Munkene får gaver og de gule kappene som guttene skal ha på seg, blir lagt i klosteret. Deretter går prosesjonen tilbake til festpaviljongen. De neste par timene er festens høydepunkt. Mens guttene og jentene sitter høytidelig på en forhøyning foran alle gjestene er seremonimesteren festens sentrum.

Seremonimesteren er en vanlig buddhist, men også en profesjonell underholder, sanger, predikant og humorist. De neste timene veksler mellom alvorlige formaninger om å følge Buddhas vei, og rent underholdende sanger og humoristiske innslag. Til slutt skal guttene og jentene vise foreldrene ærbødighet ved at de bøyer seg ned for dem – først foran moren og så foran faren.

Så får jentene hull i ørene. Dette har ingen religiøs betydning. Men den sosiale betydningen er den samme som for guttene: Overgangen fra barn til voksen blir markert. Guttene blir først ordinert etter at gjestene har dratt. Utenfor festpaviljongen barberer munkene guttene på hodet og kler på dem de gule kappene. Når guttene vender tilbake til festpaviljongen, er de blitt noviser. Den eldste munken holder en kort preken for novisene og til slutt leser munkene sutra-tekster.

For en stund siden var det guttene som bøyde seg ned foran foreldrene, men nå er det foreldrene som bøyer seg ned foran guttene – fordi de nå er en del av munkesamfunnet. Nå er det klosteret som venter på guttene der skal de leve sammen med munkene. Noen er noviser et par dager i klosteret mens andre er der i flere år.

 

BEGRAVELSE I THAILAND

I de forskjellige buddhistiske landene har gamle tradisjoner fått lov til å leve videre. Derfor er skikkene i forbindelse med døden ulike fra land til land. For buddhister i Thailand foregår det på denne måten:

Først blir den døde vasket og kledd i sine fineste klær og lagt på en båre. De nærmeste slektningene og vennene velsigner den døde og ber om hans tilgivelse ved å helle vann på den høyre hånden hans. Så blir den døde lagt i kisten med hodet vendt mot vest – dødens himmelretning. Et levende lys blir tent ved den dødes hode som et symbol på lyset som trengs for å finne fred i det hinsidige. En gammel tradisjon er å plassere en mynt i munnen til den døde. Noen sier at dette er for at den døde aldri skal lide nød, andre sier at dette er for å minne om at ingen kan ta med seg noen eiendeler til det neste livet – ikke en gang en eneste mynt! Det eneste vil tar med oss til det neste livet er resultatene av våre gode og onde handlinger.

Skjedde døden hjemme blir kisten stående der. Hvis døden skjedde på et sykehus eller på et annet sted utenfor hjemmet, blir kisten plassert i et tempel. Foran kisten står et bilde av den døde og rundt den plasseres blomster. Hver kveld kommer munker og synger tekster fra buddhismens hellige skrifter. Slektninger og venner kommer for å vise respekt ved å knele og tenne røkelse foran kisten. Det er vanlig å våke hele natten ved kisten. Etter noen dager blir den døde kremert. I byene er kremasjonsstedet ved et kloster mens ute på landsbygda er det gjerne et sted utenfor bebyggelsen. Familien går først i prosesjonen med bilde av den døde, fat med spon (til å tenne på likbålet) og en krukke til å samle opp restene etter kremasjonen. Rett etter kommer munkene, de holder i en hvit tråd som er knyttet til kisten som bæres etter dem. Bak kisten følger de sørgende – på landsbygda er det vanlig at alle i landsbyen møter opp.

I forbindelse med kremasjonen holder en av munkene en tale der han forklarer buddhismens lære om døden:

Døden er noe som kommer til alle. Når vi dør er det bare resultatene av våre gode og onde gjerninger som følger oss – alt annet må vi legge fra oss. Døden er ikke slutten på alt – den er en overgang til noe annet. Vi må derfor forberede oss på døden. Det gjør vi best ved å oppgi det onde og å gjøre det gode. Den som har overvunnet hat, grådighet og forvirring er den som er best forberedt på døden.

Talen avsluttes med at munken tilegner de gode handlingene, som de etterlatte har gjort, til den døde. Han uttrykker ønske om at den døde skal få fred i sinnet og finne en god gjenfødsel. En egen handling symboliserer dette. En fra familien heller vann i en kopp til det renner over og fyller skålen under. Mens dette skjer synger munkene:

Slik vannet som regner ned på fjellene
strømmer nedover og fyller dalene
slik vil det gode fra alt som her er gitt
nå den døde. 

Før bålet blir tent synger munkene dette verset fra skriftene:

Sannelig er alle verdslige ting forgjengelige
Deres natur er å bli til og gå bort
Når de har oppstått går de deretter til grunne
Lykken er å bli fri fra alle verdslige ting.

 

Fra Buddhistforbundet felles feiring av vesak i Ingeniørenes hus i Oslo, mai 2015: