Buddhismen III – utøvelse

 

I ”Talen som satte lærens hjul i bevegelse”, som Buddha ga i parken utenfor Varanasi, snakket han om de fire edle sannheter:

• det vonde finnes
• det er årsaker til at det vonde finnes
• det finnes en tilstand der det vonde ikke finnes
• det eksisterer en vei til tilstanden der det vonde ikke finnes

Hva menes med ”det vonde”? I den samme talen sier Buddha: ”Fødsel er vondt, alderdom er vondt, sykdom er vondt, død er vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og fortvilelse er vondt, å være forenet med det man misliker er vondt, å være adskilt fra det man liker er vondt, ikke å oppnå det man ønsker seg er også vondt …”. Når Buddha sier at det vonde er en del av livet, er det ikke bare fordi vi opplever ting vi ikke setter pris på. Det at livet ikke varer, det at vi alle skal dø, gjør at det også knytter seg smerte til selve livet.

Vi har sett hvordan Buddha talte om en fullkommen tilstand som ikke er sammensatt og foranderlig. Så lenge vi klamrer oss til ting, opplever vi ikke denne tilstanden. Veien til tilstanden der det vonde ikke finnes, går derfor ut på å slutte med å klamre seg til ting. Dette er selvfølgelig ikke så enkelt som det høres ut. Når vi klamrer oss til enkelte ting betyr det gjerne at vi skyver fra oss andre ting. Enkelte ting liker vi og andre ting misliker vi. Når vi deler opp tingene i de vi liker og de vi misliker, så Buddha på dette som en form for uvitenhet. Når vi er uvitende på denne måten, tror vi at det er viktigere med hva vi har enn hva vi er. Buddha forklarte at det er viktigere å være enn å ha. Det viktigste er derfor å forandre oss selv. Vi kan forandre oss selv til det bedre ved å gjøre gode gjerninger, ved å meditere og ved å utvikle visdom. Det er bare en selv som kan forandre seg selv. Å arbeide for å forandre seg selv kan sammenlignes med å gå en vei. Denne veien har tre deler:

• etikk
• meditasjon
• visdom

 

ETIKK

Etikk handler om å leve riktig. Vi kan leve riktig ved å praktisere ”De ti gode handlemåtene”. De forklarer hvordan vi kan handle riktig med kroppen, med talen og med tankene. Å leve etter de ti gode handlemåtene er ikke alltid like lett. En grunn til det er at det finnes mange dårlige vaner i sinnet, selv om kjernen i mennesket er god. Disse vanene styrkes eller svekkes av de gjerningene vi gjør.

Det er derfor viktig å begynne med noe enkelt og konkret. Noe av det beste vi kan gjøre er å gi. Dette er noe alle kan gjøre. En kan si at buddhismen begynner med gavmildhet.

 

GAVMILDHET

Gavmildhet kan være å gi materielle ting slik som mat og klær. Det kan også være å gi beskyttelse slik som å verne andre mot forfølgelser og naturkatastrofer, og det kan være å gi andre kunnskap om sannheten. Det siste betyr for buddhistene å gi kunnskap om Buddhas lære ved å undervise andre eller ved å støtte dem som gir slik undervisning.

En legger også stor vekt på måten en gir på. En må aldri gi på en slik måte at en ydmyker andre. Det er også galt å gi for å få ros og berømmelse. En må heller ikke gi slik at en skader andre, for eksempel ved å gi bort ting som også tilhører andre. Det er også viktig å gi med glede slik at en ikke angrer etterpå at en har gitt bort noe.

En gir først og fremst til de som lider og som derfor trenger hjelp. Det kan også være til de som utmerker seg på grunn av gode egenskaper, som åndelige læremestere, slik at det er verdifullt å støtte dem. Det kan også være til dem som vi står i takknemmelighetsgjeld til, slik som foreldrene våre. Noen ganger kan det også være våre fiender, fordi det å gi kan være en måte å redusere fiendskap på.

 

BESLUTNINGER

En annen side ved etikken i buddhismen er beslutninger om å leve rett. De ti gode handlemåtene beskriver hvilke handlinger som er gagnlige. For å styrke viljen til å leve på en gagnlig måte bestemmer buddhister seg for å holde De fem levereglene:

Jeg bestemmer meg for holde leveregelen om ikke å ta liv.
Jeg bestemmer meg for holde leveregelen om ikke å stjele.
Jeg bestemmer meg for holde leveregelen om ikke å ha urett sex.
Jeg bestemmer meg for holde leveregelen om ikke å lyve.
Jeg bestemmer meg for holde leveregelen om ikke å bruke rusmidler.

De fem levereglene handler om å la være å gjøre konkrete dårlige handlinger, slik at det er helt klart hva det betyr å ta disse beslutningene. De etiske reglene i buddhismen er ikke påbud fra Buddha, men leveregler som den enkelte selv må bestemme seg for å følge. Fordi De fem levereglene er grunnlaget for buddhismen er det vanlig å fremsi dem i forbindelse med buddhistiske seremonier.

Buddhas lære går ut på å bli fri fra det vonde. Men det er ikke slik at en oppnår dette ved å unngå det som er vondt. Buddha hevdet at det nettopp er problemene vi møter i livet som hjelper oss til å komme videre på veien til oppvåkning, slik det står i denne teksten fra Korea:

Hvorfor lengte etter et liv som er uten problemer?
Et slikt liv leder bare til selvgodhet.
La problemer og vansker være din livsvei!
– Slik talte Den oppvåknede.

Hvorfor vente at andre vil følge dine ønsker og krav?
Dette fører bare til hovmod.
Se på dem som tar avstand fra deg som dem som bygger opp din karakter!
– Slik talte Den oppvåknede.

Hvorfor håpe å lykkes lett?
Å oppnå noe lett fører bare til økt utålmodighet.
Nå dine mål gjennom vanskeligheter!
– Slik talte Den oppvåknede.

MEDITASJON

Meditasjon er en måte å bli kjent med oss selv. Når vi virkelig blir kjent med oss selv, kan vi også lettere forandre oss selv. Buddha sa derfor at meditasjon er utvikling av sinnet. Først forsøker en å få sinnet til å bli mer rolig, slik at en blir mindre stresset og mer fredfylt. Dette kan ikke skje i en håndvending, men krever at en tar seg tid til å øve dag etter dag i lang tid.

Når en forsøker å gjøre sinnet rolig, er det også viktig at kroppen slapper av. En sitter med rett rygg. Dette er nødvendig for at en ikke skal bli anspent i kroppen når en sitter lenge. Det er også vanlig å sitte med beina i kors. Det er fordi en sitter mer stabilt på den måten. Slik kan en sitte avslappet uten at en blir søvnig.

Så lar en sinnet være avslappet. Når en prøver å få til dette, vil sinnet slett ikke være avslappet. Mange tanker vil dukke opp. Tankene forsvinner ikke når en forsøker å stoppe dem. Jo mer en prøver, jo mer anspent blir en. Kunsten er å la tankene få lov å komme og så slippe dem. En hviler i øyeblikket. Dette er ikke lett. For å holde oppmerksomheten samlet om øyeblikket, slik at en ikke blir revet med av tankene, bruker en bestemte metoder. Å konsentrere seg om at en puster inn og ut er en vanlig metode. Når sinnet begynner å vandre, konsentrerer en seg om pusten. Å gjøre dette om igjen og om igjen er meditasjon. En får større kontroll over tankene og følelsene ved at de ikke lenger får bestemme over sinnet. Slik kan en litt etter litt minske stress og rastløshet.

Noen ganger mediterer en på andre måter. Å gå rolig, samtidig som en er oppmerksom på hvordan kroppen beveger seg, kan også roe tankene.

 

KJÆRLIGHET OG MEDFØLELSE

En viktig form for meditasjon går ut på å styrke gode følelser i en selv. I en sutra står det: ”Hvilken egenskap er det hos en buddha som gjør at alle andre gode egenskaper også finnes hos ham? Det er stor medfølelse!”

Kjærlighet betyr å virkelig ønske at alle andre skal bli lykkelige slik en selv ønsker å bli lykkelig. For å styrke denne følelsen i seg selv tenker en grundig over hva andre har gjort godt mot en.

Den personen som vi står i størst takknemlighetsgjeld til, er vår egen mor. I de buddhistiske tekstene står det mye om hva mødre gjør for barna sine. De føder dem – ofte med store smerter. De sørger for at de har mat. De våker over dem og beskytter dem. De oppdrar dem og lærer dem om verden. Når vi tenker over at vi har vært et lite barn og fått all denne omsorgen fra vår mor, føler vi takknemlighet overfor henne. Det gjør at vi blir inspirert av morskjærligheten slik at vi selv viser mer av denne kjærligheten overfor andre mennesker[1].

Det står i tekstene at en har lykkes fullt ut med denne meditasjonen når en bare ønsker å gjøre andre lykkelige og ikke lenger tenker på å bli lykkelig selv. På en uforklarlig måte, sier Buddha, er det ved å glemme tanken på egen lykke av en selv blir virkelig lykkelig.

 

VISDOM

Visdom er å se klart hvordan tingene virkelig er. Det viktigste spørsmålet for Buddha var: ”Hvem er jeg?” Vi er både kropp og sinn. Sinnet er ikke en enkelt ting, det består av forskjellige deler slik som sansninger (sanseinntrykk), oppfatninger (at vi oppfatter sanseinntrykk som bestemte ting), tilbøyeligheter (at vi har tendenser i oss som gjør at vi tenker eller handler på bestemte måter) og selve sinnet.

Et eksempel kan vise denne inndelingen av kroppen og sinnet: Jeg ser et eple med øyet (kroppen), jeg ser noe rødt (sansning), jeg ser at dette røde er et eple (oppfatning), jeg får lyst å spise eplet (tilbøyelighet), og jeg er oppmerksom på alt dette (sinn).

Buddha var opptatt av at ingen av de delene som mennesket kan inndeles i, er uforanderlige eller upåvirkelige. Når en mediterer, kan en se dette tydeligere. Tanker og følelser kommer og går. Dersom ”jeg” er noe varig kan en si at en ikke finner et ”jeg” i kroppen, sansningene, oppfatningene, tendensene eller i sinnet.

Men hvor finner vi vårt ”jeg” da? Den japanske munken Dogen (1200 – 1253) sa det slik:

Å studere sannheten er å studere seg selv
Å studere seg selv er å glemme seg selv
Å glemme seg selv er å bli opplyst av alle andre
Å bli opplyst av alle andre er å slutte å skille mellom seg selv og andre.

Visdom er å innse at en selv hører sammen med alle andre og at alle andre hører sammen med en en selv. Dette er ikke noe en kan forstå bare ved å tenke. Det er først når vi forsøker å leve etter denne læren at vi litt etter litt kan forstå dette.

 

VISDOM OG MEDFØLELSE

Buddhismen kalles en gradvis vei. Selv den lengste reisen begynner med det første steget. Selv en liten god handling kan bli begynnelsen til noe mer. Målet for denne reisen er at visdommen og medfølelsen, som vi har i oss, skal bli fullkommen.

Denne teksten forteller noe om Buddhas visdom og medfølelse:

På grunn av sin visdom forstod han lidelsen til andre levende vesener,
på grunn av sin medfølelse arbeidet han for å fjerne den.
På grunn av sin visdom kom han over havet av død og gjenfødelse,
på grunn av sin medfølelse hjalp han alle andre til å komme over det.

På grunn av sin visdom ble han en buddha,
på grunn av sin medfølelse utførte han oppgavene til en buddha.
På grunn av sin medfølelse fjernet han frykt hos andre,
på grunn av sin visdom var han selv uten frykt.

(Paramatthamanjusa Tika)

Slik er visdom og medfølelse som de to vingene på en fugl: Uten at begge er der kan en ikke løfte seg over grådighet, hat og forvirring og oppnå oppvåkningen.

 

[1] En av de mest kjente tekstene fra Tripitaka der Buddha taler om morskjærligheten er Metta Sutta (Talen om kjærlighet):

 

Måtte alle som lever
finne glede og fred
og bli lykkelige til sinns! 

Ja, alle som lever, uten unntak,
om de er store eller små
om de er sterke eller svake
om de er høye eller lave

Om vi ser dem eller ikke,
om de er nære eller fjerne,
om de lever nå eller om de venter på å bli født,
måtte alle levende vesener
bli lykkelige til sinns!

Måtte ingen svikte en annen
og heller ikke føle forakt for noen,
og heller ikke ønske en annen vondt,
verken ut fra motvilje
eller i oppfarende sinne! 

Likesom en mor er villig
til å våge sitt liv
for å beskytte sitt eneste barn,
la oss overfor alle som lever.
utvikle et slikt grenseløst sinnelag.

Ja, la oss utstråle til alle kanter
en følelse av kjærlighet til hele verden
en kjærlighet uten stengsler
uten uvilje uten motvilje.