COP30: Et rop fra livets tre
Publisert 22.11.2025 i Vårt Land
Gunaketu sitter under det svære grantreet ved den lille hytta på Skjerva. Det gamle treet, som under andre verdenskrig ga skygge til hans besteforeldrene som søkte tilflukt fra krigens grusomheter, er nå sykt. Det er svekket av klimaendringene, slik også livsgrunnlaget for millioner av mennesker verden over er svekket. For Gunaketu, som er buddhist, representerer dette treet langt mer enn 60 sekker med ved. For ham symboliserer det bodhitreet Buddha satt under da han våknet opp og innså hvor avhengig alt liv er av hverandre. Treet er en appell til å leve med visdom og medfølelse for alle levende vesen som påvirkes av det vi gjør.
I Belém, Brasil, ved munningen av Amazonas, pågår nå FNs klimatoppmøte COP30, hvor over 50.000 delegater og aktivister har samlet seg. Utfordringene er godt kjente: Nye nasjonale klimaplaner er levert, billioner er lovet til klimafinansiering og fornybar energi har skutt fart. Men , dette vil ikke være tilstrekkelig for å nå 1,5 gradersmålet. Å ikke overskride denne grensen er fortsatt mulig, sier FN, men det blir svært krevende.
Tall og planer alene har ikke nok mobiliserende kraft. Etter tretti klimakonferanser, titalls rapporter og utallige løfter, forblir gapet mellom løfter og handling enormt. Brasils miljøminister, Marina Silva, satte ord på problemet ved åpningen av COP30: «Vi har praktisk talt alle tekniske løsninger på plass. Det som trengs nå er den etiske forpliktelsen til å anvende dem.»
Det er her tros- og livssynssamfunnene kommer inn. Ikke som statister i FNs forhandlinger. Men som en kraft som kan gi klimakampen noe viktig den mangler: mening, fellesskap og mobilisering på grasrotnivå.
Verdier som beveger oss
Moralpsykolog Jonathan Haidt har vist at mennesker motiveres av grunnleggende verdier som medfølelse, rettferdighet og omsorg for fellesskapet. Klimaendringene rammer nettopp disse verdiene: medfølelsen med dem som rammes hardest både ute og hjemme, rettferdigheten overfor fremtidige generasjoner, omsorgen for det livet vi deler.
For verdens trossamfunn er ikke disse verdiene abstrakte prinsipper, men levende virkelighet forankret i årtusener gamle tradisjoner. I jødedommen er «tikkun olam» – å reparere verden – en grunnleggende plikt. I buddhismen er erkjennelsen av samværen sentral: alt henger sammen i et nettverk av gjensidig avhengighet. I kristendommen snakkes det om forvalterskapet – at mennesket er satt til å ta vare på skaperverket, ikke utbytte det.
Nettverk som når inn overalt
Trossamfunnenes styrke finnes ikke bare i verdiene, men også i strukturen. Sammen utgjør de verdens største nettverk på grasrotnivå. Det er omtrent 2 milliarder muslimer i verden. Den katolske kirken alene har 1,3 milliarder medlemmer. Den interreligiøse klimabevegelsen Green Faith har over 100 lokale grupper på alle kontinenter og religiøse partnere i mer enn 40 land. Bare for å nevne noen eksempler.
Disse nettverkene når inn i lokalsamfunn på måter ingen FN-avtale vil være i stand til. De møter mennesker der de er, i moskeer, templer, kirker og synagoger. De lager skolemiddager, driver barnehager og underviser. De kan forankre klimahandling i hverdagen på måter og med nettverk politikere bare kan drømme om.
I oktober 2025, rett før COP30, markerte Den romersk-katolske kirken ti år siden pave Frans utgav Laudato Si’, kanskje den mest innflytelsesrike religiøse teksten skrevet om klima noensinne. På en konferanse i Roma nylig snakket pave Leo XIV om nødvendigheten av «økologisk omvendelse» – en endring av hjertet, ikke bare av handlinger. Mange kardinaler og biskoper har reist til Belém for å delta i COP30 sammen med prester, nonner og legfolk.
Dette er ikke symbolpolitikk. Det er organisert mobilisering med et globalt nedslagsfelt.
Livets tre brenner – men kan gjenreises
I jødisk tradisjon er «etz chaim» – livets tre – et bilde på Torah selv, på visdommen som gir liv. I kristendommen står korset, tømmeret som ble et dødsinstrument, men forvandlet til livets tre gjennom oppstandelsen. Livets tre blir et sterkt håpssymbol.
Metaforen om livets tre forener disse tradisjonene. Det minner oss om at vi alle er grener på samme stamme, at vi deler et felles livsgrunnlag, og er formet av samme jorda som alt annet levende Og det minner oss om at trær kan gjenreises, selv etter brann.
På COP30 i Belém, midt i det brennende Amazonas, har verdens ledere samlet seg. Tallene og avtalene kommer. Og det er viktig. FN er den eneste felles møteplassen vi har. Men det som virkelig kan endre verden – hjerter, verdier, handling på grasrota – det finnes i trossamfunnene. Livets tre roper. Det er på tide at vi lytter og svarer.
Forfatterne Gunaketu Kjønstad, Zhira Beck og Einar Tjelle, hhv buddhist, jøde og kristen, utgjør delegasjonen fra STL Klimanettverk som befinner seg på COP30. STL Klimanettverk samler representanter fra ulike tros- og livssynssamfunn for å fremme etisk refleksjon, samarbeid og handling i møte med utfordringer knyttet til miljø og klima
