Dialektikk

den 03.juni 2010 | den Oppvåkning i løpet av ett liv | Torea sier:

Det gir jo mening hvis man definerer "et liv" som medgått tid før oppvåkning :)

Edel - men innen rekkevidde?

den 03.juni 2010 | den Hva er egentlig medfølelse? | Torea sier:

Jeg har alltid slitt litt med medfølelse. Jeg er absolutt empatisk, men føler av og til skyld fordi jeg ikke klarer å oppleve medfølelse. Gjerne relatert til "ekstreme" situasjoner; jeg har for eksempel ingen medfølelse med mennesker som har begått handlinger som strider sterkt mot det jeg selv mener jeg står for. Derimot har jeg alltid hatt sterk følelse av kjærlighet til dyr, og medfølelse med dem. Jeg plages mye mer av å vite at dyr lider enn at mennesker gjør det (jeg setter det på spissen nå). Jeg har alltid følt at noe "feiler" meg på grunn av dette. Jeg måt "vite uskyld" for å føle reell medfølelse. Er det andre som har det på tilsvarende måte?

Why so serious?

den 28.Mai 2010 | den Jul | Torea sier:

Når det gjelder vår norske (vestlige) julefeiring kan jeg egentlig bare svare for hvordan jeg selv har valgt å gjøre det. Jeg er enig i at det kan oppleves som et press å skulle delta i fråtsing både i mat og gaver. Jeg opplever at samfunnet slik vi kjenner det feirer jul ved å maksimere industriell utnyttelse av dyr, ekstremt mye trafikkbruk, overforbruk av penger, rus, stress etc. I dette perspektivet er julen for meg (slik den opptrer) en problematisk tid, særlig etisk. Selv tok jeg et enkelt valg for en tid tilbake; jeg bestemte meg for kun å gi etiske gaver (f eks gjennom Røde Kors, der man kan kjøpe sertifikater som gir en brønn, et esel, en gris etc til fattige i andre land), og å kute betydelig ned på eget matforbruk. Gjett hva; jeg har det minst like hyggelig med familie og venner, og min opptreden blir tatt kjempegodt imot av alle! Det har til og med smittet over på andre. Poenget mitt er at man slett ikke behøver å følge strømmen. Man kan trygt velge sin egen vei. Skulle noen i ens egen krets ta dette ille opp på noen måte må man tenke at det er deres måte å ta i forsvar egne tradisjoner / frykt for å skille seg ut, og man kan jo på en tolerant og vennlig måte prøve å forklare sitt eget standpunkt. Det virker faktisk. Når det gjelder det kristne aspektet ved julefeiringen kan man også velge å se det som en non-teistisk feiring av samhold, ettertanke og glad markering av at vi på ny er på vei mot en sesong med lys og varme.

den 18.mars 2010 | den | Freddie Karlsen sier:

Hei jeg er i 40 åra å lest lit om Budismen. Likte gott det jeg leste så jeg måtte bare melde meg inn. Ble betat av fokuset på sinett, å ha fokus på de grunleggene i mennesket som er sinnet. Jeg ble bare så fasinert av den visdom jeg leste. Er ny her å har mye å lære.