loading..
Hva er buddhisters syn på ikke-vold?
Loading...

Hva er buddhisters syn på ikke-vold?

Lagt inn den 07.desember 2009 | ved Administrator som FAQ

Hva tenker buddhister om vold og krig, burde man f.eks. ikke forsvare landet sitt?

Alle skjelver for voldsbruk,

alle har livet kjært.
Sett deg derfor i andres sted
og la være å drepe eller hisse til drap.

For aldri kan vel dette skje:
at hat tar slutt av mer hat.
Av vennlighet tar hatet slutt, 
det er den evige lov.
(Buddhas ord i Dhammapada)

Vi skjelver alle for voldsbruk, enten det skjer med våpen, ord eller gjennom holdninger. Når den er langt unna er vi kanskje bekymret. Når det skjer i vårt nabolag, mot våre venner og bekjente skjelver vi og blir redde. Fordi vi har livet kjært er det naturlig å bli redd fare, uansett hvor faren kommer fra. Å la frykten gå over i hat og la hatet uttrykke seg i vold er bare et av flere handlingsalternativ.

I møte med krig, undertrykkelse, overgrep, la oss først stoppe, puste og reflektere over at alle har livet kjært, hvor vidt de er truet i vår del av verden eller en annen. Hvis vi klarer å sette oss inn i den andres sted på denne måten, som om de også være våre bekjente, så vil det være vanskeligere å hisse til drap eller støtte undertrykkelse. La oss derfor føle for andre og holde tilbake det kanskje umiddelbare ønsket om gjengjeldelse etter terrorhandlinger, krig og overgrep.

Historien bekrefter det Buddhaen hevdet om at hat ikke tar slutt av mer hat. Den stretegien har blitt sammenlignet med situasjonen hvis noen har kastet en glødende kullbit på oss. Hvis vi tar igjen med samme mynt skader vi først oss selv ved å plukke opp kullbiten, deretter den andre, og hvem vet hva som deretter vil skje? For at hat hos andre ikke skal tenne hat hos oss må vi gjøre en iherdig innsats for ikke å bli fanget. Den eneste sikre veien er å kultivere vennlighet i seg selv – i holdning og handlinger. Ved ens handlinger kan en på sikt overtale andre om denne lovmessigheten. 

"Det går for langsomt", innvender du kanskje, og jo det går langsomt, men hva er alternativet?

Ikkevoldelige revolusjoner er langt mer effektive enn voldelige. Siden 1965 har det vært om lag 30 vellykkede ikkevoldelige revolusjoner mot kanskje 5 vellykkede voldelige revolusjoner. Tenk på Bolivia i 82, Filippinene, Øst Tyskland og Berlinmuren, Østblokklandene, Sovietunionen, Serbia, Burma (pågående)... De har imidlertid ikke fått det samme presseoppslag som de voldelige og mange vet ikke om dem. 

Når en går til krig bruker en både etterretning, strategi og handlinger for å vinne frem. Man kan ikke være mindre grundig når en handler ut fra vennlighet. Man må stille seg spørsmålet om man virkelig er og vil være vennlig. Hvis man finner, som med de fleste, at man har blandede motiver, så tren da opp de sunne motivene – la de gå i bresjen. Den vennlighet man har i seg selv – hvordan uttrykker man den? Er det når man sier "hei" til de på jobben, blir spurt av den gamle naboen om man kan tømme søpla, og får Kirkens Nødhjelp bankgiroblankett i posten? Hvis det er alt man klarer å stable på bena mot det hat som uttrykker seg i vold så går det for langsomt – altfor langsomt. Hvis man imidlertid tar enhver anledning man har evne til, for å uttrykke vennlighet, hjelpe de som blir trakassert på en eller annen måte og tale vennlighetens og kjærlighetens sak, så andre blir smittet av denne vennligheten, da begynner tallene å snu seg i vår favør. Hvor mange mennesker ønsker vennlighet fremfor hat? Det er bare spørsmål om hvordan best å kultivere denne vennlighet i seg selv og andre – og så leve det ut.

"For virkelig å oppnå fred - verdensfred - vil vi måtte se dypt inn i det uddelelige ved menneskeheten og konsekvent handle ut fra denne innsikt. Vi vil måtte se på oss selv som verdensborgere på en mer konkret måte enn før og kvitte oss med alle rester av nasjonalisme. Vi vil måtte identifisere oss nærmere med alle levende vesener og elske dem med en mer resolutt og uselvisk kjærlighet. Vi vil måtte bli en høyere og tydeligere stemme for medfølelse og fornuft i denne verden. Og først og fremst vil vi måtte gjøre vår egen forpliktelse og hengivenhet til det edle etiske og åndelige prinsipp om ikkevold mer intenst, både i vårt forhold til andre individer og vårt forhold til anliggende mellom forskjellige grupper."
(Sangharakshita)

Søk i hele nettstedet
Relatert informasjon

Ansvarlig redaktør: Egil Lothe 
Webansvarlig: Yasminka Markovska

© cms-websystems