loading..
Buddhistforbundets overenskomst
Loading...

Buddhistforbundets overenskomst

Lagt inn den 06.desember 2009 | ved Administrator som Informasjon

"Overenskomsten"er Buddhistforbundets vedtekter. De nye vektene fra 2010.

Overenskomsten om Buddhistforbundet

§1. OM BUDDHISTFORBUNDET.

Buddhistforbundet er et buddhistisk trossamfunn, registrert etter lov av 13/6-69 om ”Trudomssamfunn og ymist anna”, og er stiftet av norske buddhistorganisasjoner i fellesskap. På forhånd hadde disse organisasjonene sine individuelle forbindelser med tradisjonelle buddhistiske skoler. BF (Buddhistforbundet) skal uttrykke den felles tilknytning til den udifferensierte skole -- Buddhismen, som er et viktig innslag i dem alle.

Formålet er å samle buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon til fremme av de buddhistiske prinsipper i teori og praksis. Læregrunnlaget, som er De Tre Juveler, De Fire Edle Sannheter og Den Åtteleddete Veien, er først og fremst viet levende vesens felles velferd.

Følgende kan bli medlem av BF: Alle mennesker som er bosatt i Norge eller er norske statsborgere, og som skriftlig sier seg enig i formålet med forbundet. Barn under 15 år kan meldes inn av foreldre. Det er videre en betingelse at et medlem som eventuelt vil gå ut av forbundet, melder fra om dette skriftlig.

BF kan ikke forplikte medlemmene økonomisk uten samtykke av hvert enkelt medlem. Det skal ikke kreves medlemskontingent.

BF er et frivillig fellesskap der medlemmene deler seg i grupper etter de forbindelser de har med de samarbeidende organisasjonene. Det er altså tilknytningen til organisasjonene og ikke BF selv, som fremkaller en gruppering av medlemmene.

Forbundets vesen skal være fellesskapet gitt i formålet. Fordi medlemmene derved ikke kan skjelnes fra hverandre, men utgjør et fellesskap, må forbundet stå utenfor eller ved siden av de tilsluttede organisasjoner, slik at disse og forbundet kan bevare sin integritet og selvstendighet. I regelen bør hvert medlem av forbundet også være medlem av en organisasjon tilsluttet forbundet. Hvert medlem skal derfor opplyse om hvilken av de samarbeidende organisasjonene det samtidig er medlem av. Det er anledning til å avstå fra å angi slikt medlemskap; de midler (off. tilskudd) som p.g.a. medlemmet tilfaller BF, vil da bli brukt på den måte som bestemmes av styret.

Buddhistforbundets funksjon skal være å ivareta formålet. For å gjøre dette, kan BF ta på seg en rekke arbeidsoppgaver så fremt dette gjøres på den måte som er fastsatt i reglene for samarbeidsprosjekter.

Alle arbeidsoppgaver som etter felles oppfatning følger av formålet, og faller inn under Hovedstyret på en eller annen måte, vil det være naturlig å samle i felles former. I første rekke gjelder dette ting som følger direkte av det å være buddhist eller buddhistvenn i og for seg. Det øvrige religiøse arbeidet, og da særlig alt som må beskrives som buddhistisk trening, er funksjoner det ikke er naturlig å samle i fellesformer, men dette skal ivaretas av institusjoner eller foreninger som har godkjente avtaler med BF. Midler disse organisasjonene får gjennom BF, skal komme de respektive forbundsgruppene tilgode i samsvar med BFs formål og læregrunnlag.

På denne måten forsvarer BF forskjeller i den historiske utformingen av lære, rettledning og trening, som finnes innenfor de enkelte tradisjonslinjer.

§2. TILKNYTTEDE ORGANISASJONER

Foreninger og institusjoner med klar buddhistisk profil, kan få avtaler om tilknytning til BF. Slike foreninger må representere bestemte buddhistiske legmannssamfunn eller etniske grupper (Den vietnamesiske buddhistforening etc.) Institusjonene må representere bestemte buddhistiske retninger eller tradisjoner (Rinzai Zen, Karma Kagyu, Theravada etc.). Nær beslektede organisasjoner bør samordnes slik at unødvendig oppsplitting unngås.

En forening må ha buddhistisk virksomhet som sin primære oppgave, og i prinsippet være landsomfattende. Medlemskap må være åpent for alle som ønsker det. Foreningens virksomhet må være åpen for alle medlemmer, og hvis det er lokale grupper, må disse tilgodeses med midler etc. Foreningen må ledes av et styre valgt på demokratisk vis.

En institusjon må kunne stedfestes til ett eller flere steder/ adresser. En institusjon må være åpen for alle som ønsker tilknytning til den. Den må ha buddhistisk trening som sitt hovedformål. Den må ha et styre som står ansvarlig overfor enten et demokratisk fellesskap eller en buddhistisk tradisjonslinje/oppvåkningsvei.

Institusjoner og foreninger som har avtale med BF, må ikke selv registreres som trossamfunn, eller opptre som uregistrerte trossamfunn.

De tilknyttede organisasjonene står fritt til å kreve eller ikke kreve medlemsavgift. Av BF-medlemmer som tilhører den aktuelle gruppering, men ikke er medlem av organisasjonen, kan det ikke kreves medlemsavgift. Organisasjonene kan selv avgjøre om de kan ha medlemmer som ikke samtidig er medlemmer av BF.

De enkelte organisasjoners styrer er ansvarlig overfor BF for at de årlige tildelte midler brukes til buddhistisk virksomhet og at det avlegges regnskap for disse innen 1. februar det påfølgende år. Samtidig skal det avlegges rapport om virksomheten. BF forbeholder seg retten til å kontrollere organisasjonens årsregnskap. Organisasjonens styre er videre ansvarlig for at virksomheten ikke strider mot norsk lov og alminnelig sømmelighet.

Det skal videre være en betingelse at hvis en organisasjon som har avtale med BF, oppløses, er BFs Hovedstyre bostyre, såfremt ingen annen avtale foreligger.

Styret i hver organisasjon utnevner to representanter fra vedkommende forbundsgruppe til BFs Hovedstyre. Hvis det er en formann i organisasjonen, skal denne være en av representantene.

Buddhistiske organisasjoner som ønsker en tilknytningsavtale med BF, må søke Hovedstyret om dette. Forbundets krav fremgår av nærværende kapittel og ellers i overenskomsten. Vedtak om tilknytningsavtale må være enstemmig. BFs Hovedstyre kan i påkommende tilfelle si opp avtalen med organisasjonen som følge av alvorlig misligholdelse av dens formål, virksomhet, styreform, regnskapsplikt, rapportplikt osv. Under avstemning om oppsigelse av en avtale, har representantene av den anklagede organisasjonen ikke stemmerett; forøvrig må vedtaket være enstemmig.

De tilknyttede organisasjoner eller enkeltmedlemmer kan ikke i noen sammenheng uttale seg i BFs navn, eller gi seg ut for å representere BF uten at BFs Hovedstyre på forhånd har godkjent dette. Godkjenning må gis hvert enkelt tilfelle (arrangement, publikasjon, offentlig ytring o.l.). Slik godkjenning skal være enstemmig.

 

§3. OM SAMARBEIDSPROSJEKTENE.

Hovedstyret kan nok representere forbundets vesen, men er ikke selve dets vesen, det buddhistiske fellesskapet. I utgangspunktet er alle arbeidsoppgaver innenfor forbundet samarbeidsprosjekter, og skal søkes finansiert gjennom organisasjonene i hvert enkelt tilfelle.

Hovedstyret skal altså ikke holde driftsmidler tilbake. Driftsmidler tilveiebrakt etter medlemstall, skal fordeles mellom forbundsgruppene i forhold til deres relative medlemstall i forbundet. Driftsmidler tilveiebrakt etter innsats, skal fordeles slik at den gruppering som har ytt mest, skal få mest. Øvrige driftmidler skal fordeles etter skjønn. Det skal altså finne sted en fullstendig fordeling etter at direkte utgifter i forbindelse med medlemsregistreringen, regnskapet, sekretærvirksomheten, hovedstyremøter m.v. er trukket fra. Driftsmidler tilveiebrakt etter medlemstall for medlemmer, som ikke er tilsluttet en forbundsgruppe, skal imidlertid ikke fordeles men brukes til BFs egne prosjekter i samsvar med Hovedstyrets vedtak.  Alt som medfører større utgifter, skal behandles av Hovedstyret på forhånd.

Alle arbeidsoppgaver BF kan ta på seg, skal være nevnt som samarbeidsprosjekter i dette kapittel av overenskomsten, for at de skal være slike som BF skal ta på seg. Hovedstyret kan altså ikke vedta nye samarbeidsprosjekter uten videre, fordi dette i prinsippet er en vedtektsendring og skal behandles som sådan. Dette er samarbeidsprosjektene:

  1. Samlingen av buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon. Dette vil bl.a. si å kunngjøre forbundets eksistens, sørge for rekrutteringen til forbundet, gjennomføre forhandlinger med eventuelle buddhistiske organisasjoner eller grupper av buddhister utenfor forbundet og derved få til et samarbeide.
  2. Ivareta rettigheter og plikter etter "Lov om trossamfunn", og herunder stille krav til stat og kommuner om midler til religiøs virksomhet for medlemmene.
  3. Sørge for en felles feiring av buddhistiske høytidsdager.
  4. Påvirke lærebokforfattere, forlag, skoleverket m.v. til en riktigere fremstilling av buddhismen.
  5. Stifte eller bidra til stiftelse av et buddhistisk studieforbund e.l., og herigjennom arrangere åpne kurs om buddhismen. Stille krav til myndighetene om midler til slik åpen studievirksomhet.
  6. Utgi buddhistisk litteratur, og formidle buddhistisk informasjon gjennom forskjellige media.
  7. Stifte eller bidra. til stiftelse av et forum for fredsarbeid, på buddhistisk grunnlag.
  8. Ivaretagelse av internasjonale forbindelser.

Disse åtte prosjektene, selv om de er vedtatte samarbeidsprosjekter, kan bare settes i kraft i sin helhet, gjennom, særskilte avtaler om arbeidsmåten for hvert enkelt prosjekt. Slike avtaler er viktige bilag til overenskomsten, og skal vedlegges den.

Hvis et bilag mangler, er vedkommende prosjekt ikke satt i kraft i sin helhet. Hvis et vedtatt prosjekt ikke er satt i kraft, d.v.s. hvis en avtale om arbeidsmåten ikke er tatt med i bilagene til overenskomsten, kan Hovedstyret allikevel ivareta de deler av prosjektet sa det er samstemmig enighet om, og som ellers er helt uproblematiske og udiskutable.

Andre samarbeidsprosjekter enn de som er utrykkelig nevnt her, kan bare vedtas i form av vedtektsendring; se bestemmelsene om vedtektsendringer i §6.

§4. OM HOVEDSTYRET

Alle relevante hensyn til forskjellene i organisasjonens omfang, størrelse etc. ble innarbeidet i §3. Hovedstyret skal først og fremst ivareta oppgaver knyttet til det generelle, det i det hele tatt å være buddhist eller buddhistvenn i Norge. Fordi dette generelle ikke endrer seg fra gruppering til gruppering, men er et produkt av buddhismens mangfoldighet, og erfares likt av alle grupperinger, skal disse være likt representert i Hovedstyret; se allikevel bestemmelsene i §3 første, annet og tredje ledd, samt bestemmelsene om vedtektsendringer i §6.

Hovedstyret skal respektere begrensninger og vilkår fastsatt for dets virksomhet i nærværende paragraf og ellers i overenskomsten.

I Hovedstyret inngår to representanter valgt av hver tilsluttet organisasjon og fra hver sin forbundsgruppe, til sammen dobbelt så mange representanter som det er organisasjoner tilsluttet forbundet.

For alle representanter velges personlige vararepresentanter. Representanter og vararepresentanter oppnevnes for 2 år av gangen.

Hovedstyret holder møte når representantene for minst en forbundsgruppe finner det nødvendig. Hovedstyret innkalles skriftlig av styresekretæren med minst 1 ukes varsel, og er beslutningsdyktig når minst 2/3 av dets medlemmer er samlet. Saker vedrørende offentlige uttalelser og lignende, samt inngåelse av tilknytningsavtale og oppsigelse av tilknytningsavtale, jf. neste siste ledd § 2, avgjøres enstemmig. Andre saker avgjøres med 2/3 flertall, dog slik at organisasjonene som utgjør 2/3 flertall i en sak representerer minst halvparten av BFs medlemmer. Når det gjelder saker vedrørende vedtektsendringer vises det til § 6 i herværende Overenskomst. Hovedstyrets forhandlinger skal være diskursive; dvs. de skal ta utgangspunkt i formål, definerte arbeidsoppgaver, tidligere vedtak og overenskomstens ordlyd; alle forslag og vedtak skal begrunnes. Hovedstyret skal påse at alle dets saker er underkastet en forsvarlig saksbehandling.

Hovedstyret skal la utarbeide og godkjenne forbundets årsberetning, regnskap, arbeidsprogram og budsjett; gi retningslinjer for forbundets arbeid med hensyn til oppfyllelsen av formålet; velge styresekretær, regnskapsfører og revisor; velge forstander, og utpeke prosjektleder for hvert enkelt samarbeidsprosjekt; be organisasjonene om midler til finansiering av samarbeidsprosjektene; og fordele driftsmidler mellom grupperingene. Hovedstyret skal videre ha oppsyn med arbeidet til styresekretæren, regnskapsføreren, forstanderen og prosjektlederne, og kan avskjedige dem. Hovedstyret skal endelig passe på at de tilsluttede organisasjoner oppfyller sine forpliktelser overfor BF, og at de får den informasjon, eller annet, som de har krav på.

§5. OM HOVEDSTYRETS SEKRETARIAT.

Hovedstyret har ansvaret for å velge sekretariatet. Hovedstyret beslutter hvilke funksjoner som til enhver tid skal Iigge til sekretariatet. Det er Hovedstyret som delegerer oppaver til sekretariatet. Sekretariatet kan ikke påta seg oppgaver uten at det er tatt en avgjørelse om dette i Hovedstyret.

Generalsekretæren / forstanderen velges av Hovedstyret, men skal ikke selv være medlem av Hovedstyret. Generalsekretæren / forstanderen skal ivareta den daglige driften og er ansvarlig overfor hovedstyret. Generalsekretæren er sekretariatets daglige leder,

§6. OM VEDTEKTSENDRINGER.

Fordi det kan krenke avtaler BF har med tilsluttede organisasjoner, kan et Hovedstyremedlem ikke ta opp spørsmål om vedtektsendring direkte med Hovedstyret. Forslag om vedtektsendring kan bare fremsettes av minst en av de tilsluttede organisasjoner på bakgrunn av vedtak i dens styre, og skal være begrunnet. Forslaget behandles av Hovedstyret som avgjør om det er gyldig fremsatt eller ikke.

Er forslaget gyldig fremsatt, skal det oversendes alle de tilsluttede organisasjoner til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder.

 //

Når det foreligger forslag, og eventuelle alternative forslag, alle med gyldige uttalelser fra de tilsluttede organisasjoner ved disses styrer, skal materialet fremlegges samlet for Hovedstyret, som etter forutgående behandling selv fremsetter et enstemmig forslag om vedtektsendring.

Når Hovedstyret har fremsatt et enstemmig forslag om vedtektsendring på denne måten, og bare på denne måten, skal dette oversendes alle de tilsluttede organisasjoners styrer til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder.

Deretter kan det tas opp til endelig votering i Hovedstyret. Hovedstyrets endelige vedtak om vedtektsendring krever enstemmighet.

Forslag til avtale om arbeidsmåten for et vedtaksfestet samarbeidsprosjekt, trenger ikke full behandling som vedtektsendring. Hovedstyret kan fremsette enstemmige forslag til slike avtaler. Når det har fremsatt et slikt enstemmig forslag, skal det oversendes organisasjonene til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder. Når fristen er utløpt, skal Hovedstyret på ny behandle saken. Enhver godkjennelse krever enstemmighet. Men oppnås ingen godkjennelse, skal Hovedstyret forhandle seg frem til et nytt enstemmig forslag: videre behandling er som tidligere nevnt.

BF kan bare oppløses dersom både de tilsluttede organisasjoner og Hovedstyret vedtar det enstemmig. Forsåvidt som dette er en vedtektsendring, skal prosedyren for vedtektsendringer følges: et hovedstyremedlem kan altså ikke fremsette et slik spørsmål direkte for Hovedstyret. Ved oppløsning skal samtlige medlemmer underrettes om vedtaket. Eventuelle midler BF selv disponerer over, skal da gå til en humanitær organisasjon, etter alminnelig flertallsbeslutning i Hovedstyret.

BILAG- OM ARBEIDSMÅTEN FOR SAMARBEIDSPROSJEKTENE.

Prosjekt A: Samlingen av buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon.

Følgende bestemmelser utgjør tilsammen avtalen om arbeidsmåten for Prosjekt A:

Samlingen er i seg selv buddhistisk, fordi den fører til en fremming av de buddhistiske prinsipper i teori og praksis. Samlingen er i seg selv mangfoldig, fordi buddhismen er det.

Hver organisasjon tilknyttet BF skal motivere så mange av sine medlemmer som mulig til å melde seg inn i forbundet.

Hovedstyret er ansvarlig arbeidsutvalg for prosjektet, og skal utarbeide handlingsprogram med kostnadsoverslag og finansieringsplan som fremlegges for organisasjonene med anmodning om økonomisk støtte Det skal herunder utpeke forhandlere til å forhandle med eventuelle buddhistorganisasjoner utenfor forbundet, og skal videre sette i gang rekrutteringskampanjer, og kan pålegge organisasjonene gjøremål i denne forbindelse.

Hovedstyret velger forstanderen til daglig leder av prosjektet (prosjektleder), forsåvidt som medlemsregistreringen skal foregå i di form Prosjekt B forutsetter. I forbindelse med medlemsregistreringer skal forstanderen melde fra til ansvarlig leder/sekretær i de tilsluttede organisasjoner om nye medlemmer i vedkommende gruppering. Forstanderen skal rette seg etter reglene fastsatt for prosjektleder og skal altså ikke ta på seg andre gjøremål som prosjektleder enn de som er fastsatt i forbundsvedtektene, her i avtalen om arbeidsmåten, prosjektets handlingsprogram eller av Hovedstyret, og han skal stå ansvarlig overfor Hovedstyret.

Dette er bestemmelsene for Prosjekt A.

Prosjekt B: Ivareta rettigheter og plikter etter lov av 13. juni 191 om trossamfunn.

Følgende bestemmelser utgjør til sammen avtalen om arbeidsmåten for Prosjekt B:

Loven om trossamfunn fastsetter en rekke rettigheter og plikter som forbundet skal ivareta i henhold til prinsippet om en fri og frivillig religionsutøvelse. Lovgivingen og BFs vedtekter knytter mange bestemmelser til dette prosjektet, og de skal følges.

Hovedstyret er ansvarlig hovedarbeidsutvalg for prosjektet, og skal utarbeide tiltaksprogram i samarbeide med de tilsluttede organisasjonene. Tiltaksprogrammet skal omfatte hele området for Prosjekt B. Hovedstyret er ansvarlig for gjennomføringen av det vedtatte tiltaksprogrammet, men kan delegere deler av sin myndighet til arbeidsutvalg etter bestemmelsene i tiltaksprogrammet.

Hovedstyret velger forstander, slik som bestemt i loven om trossamfunn, til å ta seg av alle konfidensielle saker som skal falle inn under taushetsplikten. Forstanderen er samtidig prosjektleder for Prosjekt B, og skal på vegne av Hovedstyret fremsette krav om støtte til religiøs virksomhet fra stat og kommuner, men Hovedstyret beholder det økonomiske ansvaret. Forstanderen skal rette seg etter reglene fastsatt for prosjektledere, og skal ikke ta på seg andre gjøremål som forstander enn de som er fastsatt i loven om trossamfunn, i BFs vedtekter, her i avtalen om arbeidsmåten, i prosjektets tiltaksprogram eller av Hovedstyret, og han skal stå ansvarlig overfor Hovedstyret.

Dette er bestemmelsene for Prosjekt B.


Buddhistforbundet
Spørsmål og kommentarer: informasjon@buddhistforbundet.no

 

Overenskomsten om Buddhistforbundet

§1. OM BUDDHISTFORBUNDET.

Buddhistforbundet er et buddhistisk trossamfunn, registrert etter lov av 13/6-69 om ”Trudomssamfunn og ymist anna”, og er stiftet av norske buddhistorganisasjoner i fellesskap. På forhånd hadde disse organisasjonene sine individuelle forbindelser med tradisjonelle buddhistiske skoler. BF (Buddhistforbundet) skal uttrykke den felles tilknytning til den udifferensierte skole -- Buddhismen, som er et viktig innslag i dem alle.

Formålet er å samle buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon til fremme av de buddhistiske prinsipper i teori og praksis. Læregrunnlaget, som er De Tre Juveler, De Fire Edle Sannheter og Den Åtteleddete Veien, er først og fremst viet levende vesens felles velferd.

Følgende kan bli medlem av BF: Alle mennesker som er bosatt i Norge eller er norske statsborgere, og som skriftlig sier seg enig i formålet med forbundet. Barn under 15 år kan meldes inn av foreldre. Det er videre en betingelse at et medlem som eventuelt vil gå ut av forbundet, melder fra om dette skriftlig.

BF kan ikke forplikte medlemmene økonomisk uten samtykke av hvert enkelt medlem. Det skal ikke kreves medlemskontingent.

BF er et frivillig fellesskap der medlemmene deler seg i grupper etter de forbindelser de har med de samarbeidende organisasjonene. Det er altså tilknytningen til organisasjonene og ikke BF selv, som fremkaller en gruppering av medlemmene.

Forbundets vesen skal være fellesskapet gitt i formålet. Fordi medlemmene derved ikke kan skjelnes fra hverandre, men utgjør et fellesskap, må forbundet stå utenfor eller ved siden av de tilsluttede organisasjoner, slik at disse og forbundet kan bevare sin integritet og selvstendighet. I regelen bør hvert medlem av forbundet også være medlem av en organisasjon tilsluttet forbundet. Hvert medlem skal derfor opplyse om hvilken av de samarbeidende organisasjonene det samtidig er medlem av. Det er anledning til å avstå fra å angi slikt medlemskap; de midler (off. tilskudd) som p.g.a. medlemmet tilfaller BF, vil da bli brukt på den måte som bestemmes av styret.

Buddhistforbundets funksjon skal være å ivareta formålet. For å gjøre dette, kan BF ta på seg en rekke arbeidsoppgaver så fremt dette gjøres på den måte som er fastsatt i reglene for samarbeidsprosjekter.

Alle arbeidsoppgaver som etter felles oppfatning følger av formålet, og faller inn under Hovedstyret på en eller annen måte, vil det være naturlig å samle i felles former. I første rekke gjelder dette ting som følger direkte av det å være buddhist eller buddhistvenn i og for seg. Det øvrige religiøse arbeidet, og da særlig alt som må beskrives som buddhistisk trening, er funksjoner det ikke er naturlig å samle i fellesformer, men dette skal ivaretas av institusjoner eller foreninger som har godkjente avtaler med BF. Midler disse organisasjonene får gjennom BF, skal komme de respektive forbundsgruppene tilgode i samsvar med BFs formål og læregrunnlag.

På denne måten forsvarer BF forskjeller i den historiske utformingen av lære, rettledning og trening, som finnes innenfor de enkelte tradisjonslinjer.

§2. TILKNYTTEDE ORGANISASJONER

Foreninger og institusjoner med klar buddhistisk profil, kan få avtaler om tilknytning til BF. Slike foreninger må representere bestemte buddhistiske legmannssamfunn eller etniske grupper (Den vietnamesiske buddhistforening etc.) Institusjonene må representere bestemte buddhistiske retninger eller tradisjoner (Rinzai Zen, Karma Kagyu, Theravada etc.). Nær beslektede organisasjoner bør samordnes slik at unødvendig oppsplitting unngås.

En forening må ha buddhistisk virksomhet som sin primære oppgave, og i prinsippet være landsomfattende. Medlemskap må være åpent for alle som ønsker det. Foreningens virksomhet må være åpen for alle medlemmer, og hvis det er lokale grupper, må disse tilgodeses med midler etc. Foreningen må ledes av et styre valgt på demokratisk vis.

En institusjon må kunne stedfestes til ett eller flere steder/ adresser. En institusjon må være åpen for alle som ønsker tilknytning til den. Den må ha buddhistisk trening som sitt hovedformål. Den må ha et styre som står ansvarlig overfor enten et demokratisk fellesskap eller en buddhistisk tradisjonslinje/oppvåkningsvei.

Institusjoner og foreninger som har avtale med BF, må ikke selv registreres som trossamfunn, eller opptre som uregistrerte trossamfunn.

De tilknyttede organisasjonene står fritt til å kreve eller ikke kreve medlemsavgift. Av BF-medlemmer som tilhører den aktuelle gruppering, men ikke er medlem av organisasjonen, kan det ikke kreves medlemsavgift. Organisasjonene kan selv avgjøre om de kan ha medlemmer som ikke samtidig er medlemmer av BF.

De enkelte organisasjoners styrer er ansvarlig overfor BF for at de årlige tildelte midler brukes til buddhistisk virksomhet og at det avlegges regnskap for disse innen 1. februar det påfølgende år. Samtidig skal det avlegges rapport om virksomheten. BF forbeholder seg retten til å kontrollere organisasjonens årsregnskap. Organisasjonens styre er videre ansvarlig for at virksomheten ikke strider mot norsk lov og alminnelig sømmelighet.

Det skal videre være en betingelse at hvis en organisasjon som har avtale med BF, oppløses, er BFs Hovedstyre bostyre, såfremt ingen annen avtale foreligger.

Styret i hver organisasjon utnevner to representanter fra vedkommende forbundsgruppe til BFs Hovedstyre. Hvis det er en formann i organisasjonen, skal denne være en av representantene.

Buddhistiske organisasjoner som ønsker en tilknytningsavtale med BF, må søke Hovedstyret om dette. Forbundets krav fremgår av nærværende kapittel og ellers i overenskomsten. Vedtak om tilknytningsavtale må være enstemmig. BFs Hovedstyre kan i påkommende tilfelle si opp avtalen med organisasjonen som følge av alvorlig misligholdelse av dens formål, virksomhet, styreform, regnskapsplikt, rapportplikt osv. Under avstemning om oppsigelse av en avtale, har representantene av den anklagede organisasjonen ikke stemmerett; forøvrig må vedtaket være enstemmig.

De tilknyttede organisasjoner eller enkeltmedlemmer kan ikke i noen sammenheng uttale seg i BFs navn, eller gi seg ut for å representere BF uten at BFs Hovedstyre på forhånd har godkjent dette. Godkjenning må gis hvert enkelt tilfelle (arrangement, publikasjon, offentlig ytring o.l.). Slik godkjenning skal være enstemmig.

 

§3. OM SAMARBEIDSPROSJEKTENE.

Hovedstyret kan nok representere forbundets vesen, men er ikke selve dets vesen, det buddhistiske fellesskapet. I utgangspunktet er alle arbeidsoppgaver innenfor forbundet samarbeidsprosjekter, og skal søkes finansiert gjennom organisasjonene i hvert enkelt tilfelle.

Hovedstyret skal altså ikke holde driftsmidler tilbake. Driftsmidler tilveiebrakt etter medlemstall, skal fordeles mellom forbundsgruppene i forhold til deres relative medlemstall i forbundet. Driftsmidler tilveiebrakt etter innsats, skal fordeles slik at den gruppering som har ytt mest, skal få mest. Øvrige driftmidler skal fordeles etter skjønn. Det skal altså finne sted en fullstendig fordeling etter at direkte utgifter i forbindelse med medlemsregistreringen, regnskapet, sekretærvirksomheten, hovedstyremøter m.v. er trukket fra. Driftsmidler tilveiebrakt etter medlemstall for medlemmer, som ikke er tilsluttet en forbundsgruppe, skal imidlertid ikke fordeles men brukes til BFs egne prosjekter i samsvar med Hovedstyrets vedtak.  Alt som medfører større utgifter, skal behandles av Hovedstyret på forhånd.

Alle arbeidsoppgaver BF kan ta på seg, skal være nevnt som samarbeidsprosjekter i dette kapittel av overenskomsten, for at de skal være slike som BF skal ta på seg. Hovedstyret kan altså ikke vedta nye samarbeidsprosjekter uten videre, fordi dette i prinsippet er en vedtektsendring og skal behandles som sådan. Dette er samarbeidsprosjektene:

  1. Samlingen av buddhister og buddhistvenner av alle tradisjoner og grupperinger i en landsomfattende fellesorganisasjon. Dette vil bl.a. si å kunngjøre forbundets eksistens, sørge for rekrutteringen til forbundet, gjennomføre forhandlinger med eventuelle buddhistiske organisasjoner eller grupper av buddhister utenfor forbundet og derved få til et samarbeide.
  2. Ivareta rettigheter og plikter etter "Lov om trossamfunn", og herunder stille krav til stat og kommuner om midler til religiøs virksomhet for medlemmene.
  3. Sørge for en felles feiring av buddhistiske høytidsdager.
  4. Påvirke lærebokforfattere, forlag, skoleverket m.v. til en riktigere fremstilling av buddhismen.
  5. Stifte eller bidra til stiftelse av et buddhistisk studieforbund e.l., og herigjennom arrangere åpne kurs om buddhismen. Stille krav til myndighetene om midler til slik åpen studievirksomhet.
  6. Utgi buddhistisk litteratur, og formidle buddhistisk informasjon gjennom forskjellige media.
  7. Stifte eller bidra. til stiftelse av et forum for fredsarbeid, på buddhistisk grunnlag.
  8. Ivaretagelse av internasjonale forbindelser.

Disse åtte prosjektene, selv om de er vedtatte samarbeidsprosjekter, kan bare settes i kraft i sin helhet, gjennom, særskilte avtaler om arbeidsmåten for hvert enkelt prosjekt. Slike avtaler er viktige bilag til overenskomsten, og skal vedlegges den.

Hvis et bilag mangler, er vedkommende prosjekt ikke satt i kraft i sin helhet. Hvis et vedtatt prosjekt ikke er satt i kraft, d.v.s. hvis en avtale om arbeidsmåten ikke er tatt med i bilagene til overenskomsten, kan Hovedstyret allikevel ivareta de deler av prosjektet sa det er samstemmig enighet om, og som ellers er helt uproblematiske og udiskutable.

Andre samarbeidsprosjekter enn de som er utrykkelig nevnt her, kan bare vedtas i form av vedtektsendring; se bestemmelsene om vedtektsendringer i §6.

§4. OM HOVEDSTYRET

Alle relevante hensyn til forskjellene i organisasjonens omfang, størrelse etc. ble innarbeidet i §3. Hovedstyret skal først og fremst ivareta oppgaver knyttet til det generelle, det i det hele tatt å være buddhist eller buddhistvenn i Norge. Fordi dette generelle ikke endrer seg fra gruppering til gruppering, men er et produkt av buddhismens mangfoldighet, og erfares likt av alle grupperinger, skal disse være likt representert i Hovedstyret; se allikevel bestemmelsene i §3 første, annet og tredje ledd, samt bestemmelsene om vedtektsendringer i §6.

Hovedstyret skal respektere begrensninger og vilkår fastsatt for dets virksomhet i nærværende paragraf og ellers i overenskomsten.

I Hovedstyret inngår to representanter valgt av hver tilsluttet organisasjon og fra hver sin forbundsgruppe, til sammen dobbelt så mange representanter som det er organisasjoner tilsluttet forbundet.

For alle representanter velges personlige vararepresentanter. Representanter og vararepresentanter oppnevnes for 2 år av gangen.

Hovedstyret holder møte når representantene for minst en forbundsgruppe finner det nødvendig. Hovedstyret innkalles skriftlig av styresekretæren med minst 1 ukes varsel, og er beslutningsdyktig når minst 2/3 av dets medlemmer er samlet. Saker vedrørende offentlige uttalelser og lignende, samt inngåelse av tilknytningsavtale og oppsigelse av tilknytningsavtale, jf. neste siste ledd § 2, avgjøres enstemmig. Andre saker avgjøres med 2/3 flertall, dog slik at organisasjonene som utgjør 2/3 flertall i en sak representerer minst halvparten av BFs medlemmer. Når det gjelder saker vedrørende vedtektsendringer vises det til § 6 i herværende Overenskomst. Hovedstyrets forhandlinger skal være diskursive; dvs. de skal ta utgangspunkt i formål, definerte arbeidsoppgaver, tidligere vedtak og overenskomstens ordlyd; alle forslag og vedtak skal begrunnes. Hovedstyret skal påse at alle dets saker er underkastet en forsvarlig saksbehandling.

Hovedstyret skal la utarbeide og godkjenne forbundets årsberetning, regnskap, arbeidsprogram og budsjett; gi retningslinjer for forbundets arbeid med hensyn til oppfyllelsen av formålet; velge styresekretær, regnskapsfører og revisor; velge forstander, og utpeke prosjektleder for hvert enkelt samarbeidsprosjekt; be organisasjonene om midler til finansiering av samarbeidsprosjektene; og fordele driftsmidler mellom grupperingene. Hovedstyret skal videre ha oppsyn med arbeidet til styresekretæren, regnskapsføreren, forstanderen og prosjektlederne, og kan avskjedige dem. Hovedstyret skal endelig passe på at de tilsluttede organisasjoner oppfyller sine forpliktelser overfor BF, og at de får den informasjon, eller annet, som de har krav på.

§5. OM HOVEDSTYRETS SEKRETARIAT.

Hovedstyret har ansvaret for å velge sekretariatet. Hovedstyret beslutter hvilke funksjoner som til enhver tid skal Iigge til sekretariatet. Det er Hovedstyret som delegerer oppaver til sekretariatet. Sekretariatet kan ikke påta seg oppgaver uten at det er tatt en avgjørelse om dette i Hovedstyret.

Generalsekretæren / forstanderen velges av Hovedstyret, men skal ikke selv være medlem av Hovedstyret. Generalsekretæren / forstanderen skal ivareta den daglige driften og er ansvarlig overfor hovedstyret. Generalsekretæren er sekretariatets daglige leder,

§6. OM VEDTEKTSENDRINGER.

Fordi det kan krenke avtaler BF har med tilsluttede organisasjoner, kan et Hovedstyremedlem ikke ta opp spørsmål om vedtektsendring direkte med Hovedstyret. Forslag om vedtektsendring kan bare fremsettes av minst en av de tilsluttede organisasjoner på bakgrunn av vedtak i dens styre, og skal være begrunnet. Forslaget behandles av Hovedstyret som avgjør om det er gyldig fremsatt eller ikke.

Er forslaget gyldig fremsatt, skal det oversendes alle de tilsluttede organisasjoner til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder.

 //

Når det foreligger forslag, og eventuelle alternative forslag, alle med gyldige uttalelser fra de tilsluttede organisasjoner ved disses styrer, skal materialet fremlegges samlet for Hovedstyret, som etter forutgående behandling selv fremsetter et enstemmig forslag om vedtektsendring.

Når Hovedstyret har fremsatt et enstemmig forslag om vedtektsendring på denne måten, og bare på denne måten, skal dette oversendes alle de tilsluttede organisasjoners styrer til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder.

Deretter kan det tas opp til endelig votering i Hovedstyret. Hovedstyrets endelige vedtak om vedtektsendring krever enstemmighet.

Forslag til avtale om arbeidsmåten for et vedtaksfestet samarbeidsprosjekt, trenger ikke full behandling som vedtektsendring. Hovedstyret kan fremsette enstemmige forslag til slike avtaler. Når det har fremsatt et slikt enstemmig forslag, skal det oversendes organisasjonene til uttalelse; fristen til å uttale seg er 2 måneder. Når fristen er utløpt, skal Hovedstyret på ny behandle saken. Enhver godkjennelse krever enstemmighet. Men oppnås ingen godkjennelse, skal Hovedstyret forhandle seg frem til et nytt enstemmig forslag: videre behandling er som tidligere nevnt.

BF kan bare oppløses dersom både de tilsluttede organisasjoner og Hovedstyret vedtar det enstemmig. Forsåvidt som dette er en vedtektsendring, skal prosedyren for vedtektsendringer følges: et hovedstyremedlem kan altså ikke fremsette et slik spørsmål direkte for Hovedstyret.

Søk i hele nettstedet

Ansvarlig redaktør: Egil Lothe 
Webansvarlig: Flemming Skahjem-Eriksen

© cms-websystems