loading..
FAGLIG UTTALELSE OM NRKS PÅSTANDER OM BUDDHA
Loading...

FAGLIG UTTALELSE OM NRKS PÅSTANDER OM BUDDHA

Buddhistforbundet har henvendt seg til buddhismeforsker om uriktige og nedsettende påstander om Buddhas kvinnesyn på NRKs skoleside
Lagt inn den 15.desember 2018 | ved Forstander som Nyhet

Buddhistforbundet har mottatt svar på vår henvendelse til Dr. Jens W. Borgland som bl.a. er fagansvarlig for Buddhismen, Store Norske Leksikon. Det ble overlevert på møte med NRKs livssynsavdeling 6. desember av generalsekretær Egil Lothe og er gjengitt her:

Faglig uttalelse vedrørende Buddhas syn på hvorvidt kvinner er mentalt i stand til å fatte og praktisere hans lære, og fremstillingen av Buddha som Pu-Tai/Budai.
 
Følgende uttalelse er skrevet på forespørsel fra Buddhistforbundet.
 
Som religionshistoriker, buddhismeforsker og lærer synes jeg naturligvis at det er flott at NRK lager buddhisme-relevant stoff som retter seg mot et allment publikum og skole-elever. Det er dog uheldig når slikt stoff på noen punkter er feilaktig, og dermed bidrar til å spre feilinformasjon. Dessverre er dette tilfelle i deler av programmet om buddhismen i serien "På tro og Are." At deler av dette programmet videre så inkluderes på NRKs ressurside for religionsundervisning i skolen gjør dette enda mer uheldig. 
 
Kjønnsroller, og spesielt kvinnesynet og kvinnens stilling i buddhismen, er naturligvis noe som kan og bør diskuteres kritisk. Slike diskusjoner bør derimot etterstrebe å gi en presis beskrivelse av den buddhistiske tradisjonen. Når det gjelder utsagnet om at Buddha mente at "kvinner var mentalt underlegne menn og ute av stand til å fatte og praktisere læra hans" så er dette beviselig feil. I den grad vi kan vite noe om hva Buddha mente om noe som helst så må dette være gjennom buddhismens kanoniske tekster, og disse støtter ikke et slikt syn.
 
Først kan det påpekes at Buddha, i følge buddhistisk tradisjon, lot det opprettes en nonne-orden. Dette beskrives i et kapittel av den kanoniske samlingen med tekster viet monastisk disiplin. Selv om det er mye i denne teksten som kan og bør diskuteres når det gjelder kjønnsroller og kvinnesyn er det liten tvil om at tradisjonen ikke anser Buddha for å ha ment at kvinner ikke er i stand til å forstå og praktisere hans lære. Tvert imot inneholder teksten et avsnitt der en av Buddhas fremste disipler, munken Ānanda, eksplisitt spør Buddha om det er slik at en kvinne som vier seg til det monastiske liv er i stand til å nå de høyeste nivåene av buddhistisk praksis, inkludert om hun vil være istand til å bli en Arhat (dvs. en som er fullstendig frigjort fra videre gjenfødelse). Buddha svarer bekreftende på dette, og sier altså at kvinner er i stand til å både forstå og praktisere hans lære på samme måte som menn og nå det høyeste spirituelle mål: nirvana.

Et annet moment som her kan nevnes er at man blant buddhismens kanoniske tekster finner en tekst som i sin helhet er viet til dikt forfattet av eminente nonner (Therīgāthā, "De eldre nonnenes vers"). Teksten inneholder diktene til 71 nonner, hvorav mange identifiseres som Arhat'er, altså frigjort fra videre gjenfødelse. Disse nonnene anses dermed i aller høyeste grad for å ha forstått og praktisert Buddhas lære. Therīgāthā er, forøvrig, ikke bare den eldste bevarte indiske poesien som tilskrives kvinner men også blant verdens eldste antologier med litteratur forfattet av kvinner.

Videre fremstår illustrasjonen av Siddhartha Gautama, bedre kjent som Buddha, som veldig overvektig som meget underlig. Vi vet naturligvis ikke akkurat hvordan Buddha så ut. Buddhister verden over har dog i ca 2000 år laget både malerier og skulpturer av Buddha man med fordel kunne brukt som modell. At man da velger å fremstille ham på en helt annen måte, tydelig inpirert av fremstillinger av Pu-Tai/Budai (den såkalte "Smilende Buddha" eller "Tykke Buddha," begge misvisende kallenevn ettersom han ikke anses for å være en buddha) tyder på at man ikke har satt seg godt nok inn i dette. Dersom målet er å bidra til religionsundervisningen i skolen og kunnskap om buddhismen (og Buddha) er det meget uheldig å fremstille Buddha på en slik måte. De som ser programmet vil da, med stor sannsynlighet, på grunn av denne illustrasjonen senere feilaktig identifisere fremstillinger av Pu-Tai/Budai som fremstillinger av Buddha. NRKs valg av illustrasjon sprer dermed feilinformasjon.
 
Vennlig hilsen,

Jens W. Borgland
 

Postdoktor i indisk religionshistorie, Uppsala Universitet
Universitetlsektor i religionshistorie, Uppsala Universitet
Fagansvarlig for Buddhismen, Store Norske Leksikon.

Søk i hele nettstedet
Relatert informasjon

Ansvarlig redaktør: Egil Lothe 
Webansvarlig: Flemming Skahjem-Eriksen

© cms-websystems