Buddhister i Norge

Det er ca. 25.000 buddhister i Norge, hvor ca halvparten er medlem av paraplyorganisasjonen Buddhistforbundet.

Hvor mange buddhister er det i Norge?

De fleste buddhister som bor i Norge har bakgrunn i andre land. Ser vi på Statistisk sentralbyrå sine tall ser vi at det i dag er 19.726 personer med bakgrunn fra Vietnam, 10.989 med bakgrunn fra Thailand, og 6.699 med bakgrunn fra Kina, for å nevne noen av de viktigste landene i denne sammenhengen. Tar vi utgangspunkt i prosentdelen buddhister i slike land vil et forsiktig anslag på tallet på buddhister med innvandrerbakgrunn i Norge ligge på rundt 25.000. Det er ingen data på hvor mange buddhister som har etnisk norsk bakgrunn. Vi erfarer at langt flere enn de 1300 av Buddhistforbundets medlemmer som har norsk bakgrunn omtaler seg som buddhister eller sier at de står buddhismen nær. Men tallet på disse kan vanskelig tallfestes. Til sammen kan antallet buddhister i Norge anslås til over 25.000. Dette utgjør om lag 0,5 % av de 4,7 mill innbyggerne i Norge.

 

Buddhistforbundet

Buddhistforbundet ble stiftet i 1979. Det er et registrert trossamfunn og et samarbeidsorgan for tolv forskjellige buddhistiske samfunn og foreninger i Norge med til sammen 10.742 medlemmer (01.01.09). Buddhistforbundets medlemmer representerer over 90% av de  buddhistene i Norge som er innmeldt i et trossamfunn. De fleste av Buddhistforbundets medlemmer har bakgrunn fra andre land der buddhismen er sterkt representert. Over 1300 av medlemmene har imidlertid etnisk norsk bakgrunn. De forskjellige hovedretningene innenfor buddhismen er alle representert i Buddhistforbundet. På bakgrunn av denne brede tilslutningen er Buddhistforbundet den organisasjonen som representerer buddhistene i Norge overfor myndigheter og andre institusjoner. Ved siden av å utføre oppgaver knyttet til registrering av medlemmer og motta og fordele offentlige tilskudd har Buddhistforbundet også som oppgave å informere om buddhismen overfor interesserte enkeltpersoner så vel som overfor undervisningssektoren. Buddhistforbundet vil også bidra til at buddhister blir aktive deltakere i det norske samfunnet. Dialog og samhandling med offentlige myndigheter og med andre religioner og livssyn er derfor viktige oppgaver for Buddhistforbundet.

 

Buddhistforbundets medlemsorganisasjoner
Buddhistforbundets medlemmer er fordelt på forbundets medlemsorganisasjoner slik det fremgår av denne tabellen: 

Organisasjonens navn	Antall medlemmer
Det vietnamesiske buddhistsamfunn	4864
Den thailandske buddhistforening	3693
Karma Tashi Ling buddhistsamfunn	642
Den burmesiske buddhistforening	428
Ingen tilhørighet til medlemsorganisasjon	332
Khmer buddhistforening	206
Tisarana buddhistforening	164
Rinzai zen senter	129
Dharma-gruppen	114
Hridaya	49
Den vestlige buddhistordens venner	48
Stavanger buddhistiske forening	41
Dharma Sah	38
Buddhistforbundet samlet	10742

 

Vi kan merke oss at 332 av medlemmene ikke er tilsluttet en medlemsorganisasjon (”ingen tilhørighet”). Det innebærer at en kan være medlem av Buddhistforbundet uten å være tilsluttet en bestemt retning eller organisasjon tilknyttet forbundet. På denne måten får også personer som ønsker en slik tilknytning mulighet til å bestemme at den støtten det offentlige gir til religion på vegne av hver enkelt av oss (”kirkeskatten”) skal gå til Buddhistforbundet. For øvrig er medlemskap i Buddhistforbundet gratis. Noen av medlemsorganisasjonene har imidlertid ordninger med frivillig støttemedlemsskap.

 

Når det gjelder Buddhistforbundets medlemsorganisasjoner kan de deles inn i to kategorier:

 

Den første som består av samfunn som representerer tradisjonell buddhisme i de landene medlemmene kommer fra. Det vietnamesiske buddhistsamfunn (Vietnam), Den thailandske buddhistforening (Thailand), Den burmesiske buddhistforening (Burma), Khmer buddhistforening (Kambodsja) og Tisarana buddhistforening (Sri Lanka) hører til denne kategorien.

 

Den andre er foreninger som er utsprunget i blant nordmenn med vestlig bakgrunn. Karma Tashi Ling buddhistsamfunn, Rinzai zen senter, Dharmagruppen, Hridaya, Den vestlige buddhistordens venner, Stavanger buddhistiske forening, og Dharma Sah tilhører denne kategorien.

 

Den første kategorien representerer tradisjonell buddhisme der de største samfunnene har etablert templer med bofaste munker (og i noen tilfeller også nonner). De vietnamesiske buddhistene (etablert 1981) har for eksempel fem templer (to av dem nybygg) som ligger i de største byene i Norge og med flere titalls ordinerte munker og nonner. De har også organisert undervisning i buddhisme så vel som kulturelle og sosiale aktiviteter for barn og unge. De feirer også de tradisjonelle høytidene. Sterke internasjonale kontakter har bidratt til å opprettholde en levende religiøs og kulturell identitet.

 

De thailandske buddhistene (etablert 1991) har bygget et tempel utenfor Oslo i Sørum kommune (ferdig 2007) med over fem munker. Det er også thailandske templer med munker andre steder i landet. Feiring av høytider samt tradisjonell religiøs praksis er sentrale aktiviteter. De har nære kontakter med hjemlandet og er en innvandrergruppe som har økt betydelig de siste årene.

 

Den burmesiske buddhistforening, Khmer buddhistforening, og Tisarana buddhistforening representerer mindre grupper i Norge og det er foreløpig kun den førstnevnte som har bofaste munker i landet.

 

Felles for alle disse samfunnene er at de i økende grad brukes som ressurssentra for kunnskap om buddhismen av skoler og institusjoner i det norske samfunnet. De er også steder hvor andre interesserte kan bli kjent med buddhismen slik den tradisjonelt forstås og praktiseres. Dette er bidrag de ønsker å gi til samfunnet de er en del av. En forutsetning for lykkes med dette er at det utvikles livskraftige buddhistiske tradisjoner i egne miljøer. De nærmeste årene vil derfor dette være hovedoppgaven for disse samfunnene.

 

Den andre kategorien av Buddhistforbundets medlemsorganisasjoner er foreninger som ikke er basert på etniske grupperinger og på tradisjonell buddhisme slik den utøves av vanlige mennesker i et buddhistisk land. Fokuset i disse foreningene blir derfor i større grad rettet mot personlig åndelig utvikling knyttet meditasjon og studier enn mot høytider og de seremonielle sider som preger buddhismen der den er religion for ”folk flest”. Av denne grunn er meditasjonssamlinger og kurs de sentrale aktivitetene i disse foreningene. De som underviser eller leder meditasjon har i de fleste tilfeller vestlig bakgrunn og er ikke munker (selv om munker og nonner inviteres fra tid til annen for å gi undervisning). Dette gjør at disse foreningene gir interesserte gode muligheter til å lære om buddhismen og ikke minst å praktisere og lære om meditasjon. Hjemmesidene til disse foreningene gir informasjon om når kurser og samlinger finner sted (Buddhistforbundets hovedportal fungerer som inngang til disse). 

Buddhistforbundets aktiviteter
Det er i Buddhistforbundets medlemsorganisasjon at de viktigste aktivitetene finner sted. Det er imidlertid også oppgaver som best løses i fellesskap. Det gjelder først og fremst de forskjellige oppgavene knyttet til det å være et trossamfunn, slik som å registrere innmeldinger, sende inn krav om tilskudd fra stat og kommuner hvor medlemmer er bosatt, fordele mottatte midler til medlemsorganisasjonene, føre regnskap og sørge for revisjon og rapportering i samsvar med lovens krav. Buddhistforbundets rolle med å ordne opp i praktiske oppgaver på vegne av sine medlemssamfunn kommer også til utrykk ved at det organiserer en ordning der medlemmene kan gi økonomiske bidrag og få skattefritak for disse. Dette bidrar til at medlemsorganisasjonene kan konsentrere seg om sine primære åndelige oppgaver.

Det er også viktig for Buddhistforbundet å gjøre kjent for alle som ser på buddhismen som det livssynet de står nærmest, at han eller hun kan, ved å melde seg inn som medlem i Buddhistforbundet, la sin ”kirkeskatt” tilfalle dette trossamfunnet. Dette innebærer kun at en sier seg enig i Buddhistforbundets formål om å ”fremme de buddhistiske prinsipper i teori og praksis” basert på at ”Læregrunnlaget, som er De Tre Juveler, De Fire Edle Sannheter og Den Åtteleddete Veien, er først og fremst viet levende vesens felles velferd.”Buddhistforbundet har som mål å skape et fellesskap mellom alle buddhister på tvers av forskjellig bakgrunn når det gjelder hvilken retning en tilhører eller hvilken etnisk opprinnelse en har. Det at vi arrangerer felles feiringer av buddhistiske høytider er et uttrykk for dette. Arbeid i forbundets styrende organer så vel som prosjektarbeid og dialogseminarer bidrar også til å bygge opp et slikt fellesskap.

 

For buddhister er Buddhas lære en åndelig skatt som en ønsker å dele med alle som ønsker å gjøre seg kjent med den. Informasjonsvirksomhet gjennom Internet og gjennom publisering av litteratur er derfor viktige oppgaver for Buddhistforbundet.

 

En viktig del av arbeidet med å gjøre Buddhas lære kjent er å bidra til kvalitetssikring av den undervisning skolen gir om buddhismen. Samarbeid med forlag som utgir lærebøker om buddhismen er blant våre aktiviteter her. Våre innspill i forhold til myndighetenes arbeid med KRL / RLE faget har nok også bidratt til å heve kvaliteten på undervisningen om buddhismen.

 

Av stadig større betydning er dialog mellom mennesker med forskjellig tro eller livssyn. Buddhistforbundet var i 1986 med på å stifte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL). STL er en viktig arena for dialog der Buddhistforbundet bestreber seg på å delta aktivt. Buddhistforbundet har også vært aktivt i å fremme fred og menneskerettigheter internasjonalt. Gjennom Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet har vi arbeidet med trosfrihet i Kina siden 2000og gjennom samarbeid med bl.a. Den norske kirke har vi arbeidet for fred i Sri Lanka siden 2001.

Buddhistforbundet har også vært involvert i humanitært arbeid, bl.a. i etter Tsunami katastrofen i 2004 i Sør-Asia der vi startet en innsamlingsaksjon hvor bidrag fra medlemmer og fra Kirkens nødhjelp gjorde at vi fikk satt opp en boligblokk til hjemløse i Sri Lanka i samarbeid med et lokalt buddhistisk tempel.

 

Buddhistforbundet er også involvert i internasjonale buddhistiske organisasjoner som World Fellowship of Buddhists (Bangkok) og International Council of United Day of Vesak (Bangkok) og arbeider også med å utvide sitt samarbeid med europeiske søsterorganisasjoner.

 

Hvordan er Buddhistforbundet organisert?

Buddhistforbundets medlemsorganisasjoner varierer sterkt når det gjelder størrelse formell organisasjon. I Buddhistforbundet deltar imidlertid alle som likeverdige i forbundets styre der hver organisasjon er representert med to styremedlemmer. Dette er det øverste organet i forbundet. Forbundet har også en forstander som er ansvarlig for å utføre oppgaver som ”Lov om trudomssamfunn” fastsetter. I tillegg opprettes prosjektgrupper for å utføre de forskjellige aktivitetene styret vedtar. Buddhistforbundet dessuten en koordinator som arbeider med administrative og andre oppgaver på Buddhistforbundets kontor.

 

Kostnadene knyttet til å administrere medlemsregister og tilskuddsordninger dekkes av midlene medlemsorganisasjonene får tildelt. Andre aktiviteter dekkes av tilskudd for medlemmer som ikke er tilsluttet en medlemsorganisasjon samt donasjoner og inntekter fra salg av buddhistisk litteratur.