loading..
Når en buddhist dør
Loading...

Når en buddhist dør

Lagt inn den 12.feb. 2011 | ved Forstander som Artikkel

Når en buddhist dør Noe vi mennesker har felles er at vi skal alle en dag dø. Men selv om alle skal dø er vel ingen som ønsker døden velkommen. Det er vanskelig å akseptere at vi selv en dag skal dø og at alle vi kjenner og er glad også skal dø og bli borte for oss.  For buddhister er døden en overgang til et nytt liv der resultatene av alt vi har gjort av gode og dårlige ting vil bestemme hva slags liv vi blir født til. Tanken på døden er derfor en kraftig vekker for å få oss til å forstå at livet må leves på en god og meningsfylt måte. Døden er også en sterk påminnelse om at livet vi lever nå skal ta slutt. Det som skjer når en buddhist dør er at familien og vennene til den døde ønsker å hjelpe den døde og at de gjenlevende selv ønsker å finne trøst og forståelse.   Seremoniene i forbindelse med døden varierer en del blant buddhistene på grunn av forskjeller mellom landene og kulturene de lever i. I Sri Lanka er det viktig at munker deltar i begravelsen. Før den døde blir begravet eller kremert blir munker invitert til hjemmet hvor kisten med den døde står. Et viktig grunn til at munkene blir invitert er å gi gaver til dem i navnet til den døde. Munkene fremsier De tre tilfluktene og de fem levereglene som de gjenlevende gjentar etter dem. De fremsier sammen dette verset som forteller hva Buddha lærte om døden: 

Sannelig er alle verdslige ting forgjengelige

De oppstår og forgår.

Når de har oppstått vil de bli borte

Lykkelig er det at de faller til ro. 

Seremonien fortsetter med at familien og vennene til den døde ofrer et stykke hvitt tøy til munkene. Dette er tøy som vil bli sydd til munkekapper og som regnes som en gave som det bringer stor velsignelse å gi. Etter denne ofringen samles familien til den døde for å helle vann i en spesiell kopp som er plassert i en skål. Mens de heller vann som renner over koppen og ned i skålen fremsier munkene dette verset fra en av talene til Buddha: Slik regnet som har falt på høydenerenner ned i daleneslik vil det som er gitt hergagne den dødeSlik som elvene som strømmer over fyller havetslik vil det som er gitt hergagne den døde. Denne seremonien blir gjentatt tre dager etter selve begravelsen når munker blir invitert hjem til den avdødes hus for å holde en preken. En slik preken handler om buddhismens syn på døden og hva menneskene kan gjøre for å forberede seg best mulig på det som skal komme. I syv dager etter dødsdagen er dørene til hjemmet åpne. Det blir tent oljelamper og en spesiell lampe brenner konstant i syv dager. Folk kommer og går hele tiden. Man snakker sammen, spiser og holder seg våkne om natten. På den syvende dagen blir munkene invitert hjem til et måltid. Man gir også mat til slektninger og venner og til de fattige. Tre måneder etter dødsdagen blir munkene igjen invitert hjem til et måltid og dette blir gjentatt hvert år på dødsdagen til en avdøde. Meningen med dette er å gjøre gode gjerninger i navnet til den døde. Selv om det er den dødes egne handlinger som bestemmer utviklingen i det neste livet ønsker de gjenlevende likevel å vise omsorg for den døde på denne måten.         

Søk i hele nettstedet
Relatert informasjon

Ansvarlig redaktør: Egil Lothe 
Webansvarlig: Flemming Skahjem-Eriksen

© cms-websystems