OM KVINNER I BUDDHISMEN
Vers fra Tipitaka om likeverd mellom menn og kvinner.
Forstander
som Informasjon
Et punkt som dukket opp i programmet til NRK om buddhismen i serien "På tro og Are" er spørsmålet om kvinnens plass i buddhismen. I buddhismens hellige skrifter (Tipitaka) blir dette spørsmålet berørt flere steder. Et tydelig uttrykk for hvordan spørsmålet om kvinner og menns natur skal forstås finnes i disse versene fra Tipitaka.
Soma Sutta: Mara møter sin overmann
SN 5,2 PTS: S i 129 CDB i 222oversatt fra pali av
Andrew Olendzki
Nonnen Soma har gått inn i Andhavana (Blind Man's Grove) nær Savatthi for å praktisere meditasjon. Mara, legemliggjørelsen av villfarelse, ser henne der og ønsker å få henne til vakle og gi opp sin meditasjon. Han henvender seg til henne med et vers:
Det som kan oppnås av seere,
Stedet så vanskelig å komme frem til,
Kvinner er ikke i stand til å nå dit,
Siden de mangler tilstrekkelig visdom.
[Somas svar:]
Hvilken forskjell gjør det å være en kvinne
Når sinnet er samlet,
Når innsikten vokser,
Når man ser riktig inn i Dhamma (Sannheten)?
Sannelig: for den som spør seg:
"Er jeg en mann eller en kvinne?"
Eller, "Er jeg selv noe i det hele tatt?"
Bare til dem kan Mara snakke!
Oversetterens kommentar:
Dette er, etter mitt syn, den definitive uttalelse i den buddhistiske tradisjonen om likestilling mellom kjønnene. Uansett hvilke andre ord som måtte ha sneket seg inn i litteraturen - fra antikken til i dag - hvilke holdninger som kan ha blitt uttrykt av Thera’er, Lama’er, Roshi’er eller lærere gjennom tidene, er dette utsagnet om grunnleggende likestilling i lys av Dhamma (Buddhas lære) tydelig formulert av Soma, en av Buddhas samtidige nonner.
Soma var datter av ypperstepresten til kong Bimbisara av Magadha, og var en som tidlig konvertere til Buddhas lære. Hun tilbrakte mange år som lekkvinne før hun ble en nonne, og oppnådde oppvåkning - som så mange av hennes søstre - ikke lenge etter at hun sluttet seg til nonneordenen.
I denne utvekslingen er det tydelig at Mara prøver å provosere og svekke Soma, men at han bare avslører bare sin villfarelse. Soma avstår ikke bare fra å la seg bli krenket (kanskje fordi hun husket Buddhas lære å alltid ha tålmodighet med dårer), men påpeker også rolig hvor latterlig påstanden til Mara er sett i lys av Buddhas høyere lære om personlighetens natur.
Redigering av disse sidene
All formatering i mitt forrige innlegg her forsvant, og vers og avsnittsinndeling står dessverre bare som løpende tekst. Det ville være bra om web-ansvarlig så nærmere på dette problemet.
En annen oversettelse av samme tekst
Jeg er helt enig i at Somas vers er ypperlige å trekke fram i denne kontekst. Soma var forresten ikke Maras overmann, men hans overkvinne! :-) Denne teksten er også oversatt fra pali av Kåre A. Lie og Tone Lie Bøttinger, og er utgitt i samlingen "Søstrenes sanger", Oslo 2000. Soma var født i byen Rajagaha som datter til en av rådgiverne til kong Bimbisara. En tid etter at hun var blitt voksen, oppholdt Mesteren seg i Rajagaha. Hun fikk høre ham og fikk tillit til ham. Hun ble først legtilhenger, men etter en tid ble hun sterkere grepet av læren og lot seg ordinere som nonne. Etter at hun hadde gjennomført den innledende treningen, praktiserte hun innsiktsmeditasjon, og det tok ikke lang tid før hun oppnådde full analytisk innsikt og ble en arahant. Etter dette holdt hun til i byen Savatthi, og nøt den lykke som følger med friheten. En dag, da hun hadde gått ut i Andha-lunden og satt seg under et tre for å tilbringe dagen der, kom Mara. Han fikk lyst til å ødelegge freden og roen for henne, gjorde seg usynlig, snek seg frem, og sa: 60. Selv for en vismann er veien lang! Og her sitter du – et kvinnfolk med to små fingerbredder vett – og tror du kan nå nirvana! Men Soma avviste ham slik: 61. Det spiller vel ingen rolle om vi er kvinner eller menn når sinnet er samlet i visdom og innsikten full og sann! 62. Vekk er hangen til nytelse. Mørke tanker er jaget bort. Forsvinn, du onde! Du har tapt! Alt du sier, er uten brodd! Som man vil se, er oversettelsene litt forskjellige. I de første versene skyldes det naturlige variasjoner i de valg en oversetter alltid er nødt til å ta. Men det tredje verset er helt annerledes. Vi baserer oss på Bangkok-utgaven av palitekstene, og jeg ser at CSCD og PTS har samme vers her. Derfor er jeg litt nysgjerrig på hvilken tekst som har ligget til grunn for Andrews oversettelse.